Helgelandssykehusets viktigste avgjørelse

Hanne Benedikte Wiig

Hanne Benedikte Wiig Foto:

Av
DEL

LeserbrevStyresaken der Hulda Gunnlaugsdottir presenterer sin anbefaling for framtidens sykehusstruktur er for meg, en etterhvert «gammel» sykehusforkjemper, ganske uforståelig og provoserende. Det uholdbare i å dele akuttfunksjoner og i praksis flytte den fullverdige akuttberedskapen for hele Helgeland nord i regionen, er behørig kommentert av 14 kommuneoverleger i et åpent brev til Helgelandssykehusets styre, kritisert av både Norsk gynekologisk forening samt i flere innlegg fra fagfolk på sykehuset. Jeg håper og tror disse blir grundig lest av styremedlemmene i Helgelandssykehuset.

Det som ikke er blitt like godt kommentert er prosjektdirektør Løvstakkens tilbakevendende argumentasjon om at framtidens akuttmottak skal bemannes med spesialister i den nye spesialiteten Akutt- og mottaksmedisin. Dette er en spesialitet som ble godkjent i Norge i mars i år. Den aller første spesialisten i feltet ble godkjent som spesialist i juli 2019. Det er altså per i dag ett nærmest ikkeeksisterende nasjonalt fagmiljø prosjektdirektøren legger som viktig premiss for det videre arbeidet med fremtidens Helgelandssykehus. Disse akuttlegene skal være spesialister på den første pasientvurderingen og skal sikre rask vurdering og bedre sortering av pasienter i akuttmottaket. Dette henger svært dårlig sammen med planene om å innføre delte akuttfunksjoner for pasientene på Helgeland, det virker lite gjennomtenkt, og sier igjen noe om hvorfor modellen med delte akuttfunksjoner er advart mot. I fremtidens Helgelandssykehus skal pasientene altså fordeles etter usikre symptomer og diagnoser, med risiko for å havne på feil sykehus som ikke kan tilby rett behandling. At denne modellen i tillegg skal virke rekrutterende på disse framtidige akuttspesialistene virker for meg lite realistisk. Mitt håp er at styremedlemmene i Helgelandssykehuset ser motsetningene og de urealistiske premissene styresaken er bygget på. Dersom de ikke gjør det, er jeg redd akuttpasientene på Helgeland går en usikker framtid i møte.

I saksframlegget fra Gunnlaugsdottir samles tarmkreftkirurgien med et pennestrøk til Mo i Rana. Bakgrunnen for å gjøre dette er det lille volumet disse operasjonene har i dag på de to enhetene, og samlingen av dette har egentlig «ryktes» om i foretaket lenge. Noen utredning av dette er ikke gjort, om man ser bort fra en betraktning gjort av en av de mange nytilsatte direktørene, Ida Rashida Kahn Bukholm, som har pendlet til jobben fra Oslo i 70 % stilling fra 1. oktober 2019. Kahn Bukholm, som tidligere jobbet på Ahus under administrerende direktør Gunnlaugsdottir og med nærmeste leder Kåre Løvstakken, sier at volumet av tarmkreftkirurgi ved Helgelandssykehuset er så lavt at disse operasjonene bør samles ved ett sykehus. Administrerende direktør slår som sagt fast i sin vurdering at denne virksomheten skal samles på Mo i Rana. Hun sier videre i styresaken: «Dette er et essensielt fagområde for å sikre rekruttering innen gastrokirurgi, et fag som er sentralt for å opprettholde akuttberedskapen.»

Det det derimot IKKE står noe om i styresaken, er at Helgelandssykehusets to eneste gastrokirurger er ansatt ved Sandnessjøen sykehus. Ved å legge tarmkreftkirurgien til Mo i Rana risikeres man nå å miste en spesialitet som er sjelden og vanskelig å rekruttere på landsbasis. Det finnes ingen indikasjoner på at det å bygge opp et nytt fagmiljø for gastrokirurger på Mo i Rana er noe som er gjort over natta. Ved å legge ned dette sårbare fagmiljøet i Sandnessjøen, risikerer man å miste ikke bare kompetansen knyttet til tarmkreftkirurgien, men også viktige aktører for fortsatt akuttberedskap ved sykehuset. At dette grepet er anbefalt av Gunnlaugsdottir er enda merkeligere sett i lys av planen om å gjøre Sandnessjøen sykehus om til et sykehus for elektiv (planlagt) kirurgi. Tarmkreftkirurgi er planlagte operasjoner, så dette vil kanskje bety at Gunnlaugsdottir mener gastrokirurgene i framtiden skal ambulere fra Mo i Rana til Sandnessjøen for å utføre planlagte gastrokirurgiske operasjoner? Dette høres for meg ut som en lite gjennomtenkt plan, med potensiale for å ødelegge mye for eksisterende og fremtidig fagmiljø i Helgelandssykehuset.

Gunnlaugsdottir har som kjent lagt fram en noe overraskende innstilling, som går imot alle anbefalinger som tidligere utredninger har kommet med. Modellen er ikke ønsket av noen høringsinstanser, og flere fagmiljø advarer aktivt mot denne modellen. Det er allikevel ett unntak fra mengden av motstandere av denne modellen. Dersom man googler kommunestyresaken «Helgelandssykehuset 2025; en balansert sykehusstruktur og en bærekraftig sykehusøkonomi» fra Rana kommune, med påfølgende brev til Helseforetaket 12.08.19, så vil det kanskje forbause flere enn undertegnede at konklusjonen fra denne er nøyaktig det samme som Gunnlaugsdottir presenterer i sin anbefaling. Dette finner jeg påfallende og det kan i verste fall underbygge at det er svært tette bånd mellom sykehus- og kommuneadministrasjonen i Rana kommune. Det fører til spekulasjoner om at Rana kommune langt på vei kan diktere konklusjonen som nå presenteres som Gunnlaugsdottirs anbefaling, spesielt siden den går imot faglige anbefalinger på en rekke punkter.

På tross av en skuffende dårlig anbefaling av Administrerende direktør, er jeg likevel optimistisk for Helgelandssykehusets framtid. Helgelandssykehuset skal være pasientenes sykehus, og pasientene er bosatt over hele Helgeland, i nord og i sør, på kyst og i innland. Dersom styret legger vekt på fagmiljø, tilgjengelighet og pasientsikkerhet, er jeg overbevist om at det vil fattes ett annet vedtak i denne saken i torsdagens styremøte. Framtidens store akuttsykehus skal være tilgjengelig for alle Helgelendinger, og må derfor plasseres sør for Korgfjellet, i Sandnessjøen og omegn.

Hanne Benedikte Wiig
Varaordfører
Alstahaug kommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags