"Hadde Norge hatt kloke og forstandige sentrale politikere som i siste instans skal behandle sykehussaken, ville hensynet til pasientene kommet i første rekke"

Av
DEL

LeserbrevSykehusstrukturen for beboerne på Helgeland har vært drøftet og diskutert i mange år og meningene har vært mange. Det ble opprettet et såkalt “ekspertutvalg”, som de fleste trodde var sammensatt slik at struktur og plassering av sykehustilbudet ville bli ivaretatt på den aller beste måte for alle beboere på Helgeland. Konklusjonen fra “ekspertutvalget” ble étt stort felles sykehus med plassering på Mo i Rana, stikk i strid med alle spådommer og meninger fra majoriteten av beboerne på Helgeland, uttalelser fra fagpersoner innenfor helsetjenesten og logikk.

Det ble opplyst i avisene at lederen i “ekspertutvalget” hadde mulige bindinger til Rana kommune, kunne det hatt invirkning på det vanvittige forslaget på plassering, fullstendig uten akseptabel rekkevidde for flestparten av brukerne. 12 ordførere fra kommuner sør for Korgfjellet fulgte det 50 år gamle rådet fra tidligere Stortingsrepresentant og ordfører i Mo i Rana, Inge Myrvold, og reiste til maktens høyborg, Oslo, og klaget sin nød. Hva de hadde med i bagasjen hjem etter dette møtet , vet jeg ikke, men alle satte sin lit til direktøren for Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdóttir, og at hun ville sette “skapet” på plass og plassere sykehuset på rett sted, Tovåsen i Leirfjord. Dette var den plasseringen alle 12 ordførerne samt leger og andre fagpersoner var blitt enige om. Vi vet hva resultatet ble, spørsmålet er hvorfor det ble slik. Er det slik direktøren hevder, at det blant annet er den aldrende befolkningen på Helgeland som er hensyntatt, en fullstendig absurd påstand.

Eller er det slik at det er Ranapolitikernes vanvittige idé om å gjøre Mo i Rana til Helgelands midtpunkt, på bekostning av øvrige byer og tettsteder på Helgeland som er drivkraften til sykehusdirektøren. Dersom dette er tilfellet, må politikerne sør for Korgfjellet gi beskjed til sentrale myndigheter om at statlig drahjelp til en slik utvikling stoppes. Jeg minner om Jonas Gahr Støres uttalelse etter sitt besøk på Mo i Rana nylig. “Jeg er meget imponert over Ranapolitikernes fremtidsvyer”. Mo i Rana ligger helt på grensen til ødemarken, Saltfjellet, fra Storforsei, som er ca én mil nord for sentrum i Mo i Rana, er det 10 mil til neste bebyggelse, Saltdal. Majoriteten av befolkningen på Helgeland bor altså sør for Mo i Rana, og der skal sykehuset bygges. Hadde Norge hatt kloke og forstandige sentrale politikere som i siste instans skal behandle sykehussaken, ville hensynet til pasientene kommet i første rekke, men jeg har mine tvil. Til skribentene som fremdeles mener at Vefsn kommune ville vært det beste alternativ for plasseringen av et felles sykehus, minner jeg om at når det blåser orkan på kysten, er det vindstille i innlandet.


Jann B. Leknes


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags