Et splittende og umulig styrevedtak

Av
DEL

LeserbrevStyret i Helgelandssykehuset HF gjorde 28/11 2019 et vedtak om en ny fremtidig sykehusstruktur for Helgeland i HSYK 2025. Etter dette vedtaket blir det ett akuttsykehus i regionen i «Sandnessjøen med omegn». «Med omegn» vil si Tovåsen i Leirfjord eller Holandsvika i Vefsn. Vedtaket var ikke så uventet når en ser på styremedlemmenes bostedsadresser.

Som ordføreren og varaordføreren i Rana har påpekt: Et slikt vedtak vil bidra til en splitting av helgelandsregionen. Ikke til en samling av den. På toppen av en lang og hard sykehuskonflikt med debatt.

Hvis noe trengs nå er det nettopp en samling om en ny fremtidig sykehusmodell som gagner hele helgelandsregionen. HSYK 2025 kunne blitt den ideelle prosessen til dette.

Løsningen ville ha vært den såkalte tosykehusmodellen. Bare denne kan samle Helgeland, ikke føre til en kanskje evig splitting av regionen her.

«MED OMEGN»

For å si det i klartekst: Dette styrevedtaket kommer ikke til å bli utgangen på HSYK 2025. Helgelandssykehuset har ikke økonomi til å bygge et helt nytt akuttsykehus i «med omegn» i for eksempel Tovåsen i tillegg til inntil tre nye DMS (distriktmedisinsk senter). Budsjettet her er på maksimum 3,5 milliarder kroner. Er da for eksempel brannberedskap medregnet? Da trengs det en ny brannstasjon. Som også kanskje må inkludere brannbil (er), eventuelt en brannlift.

Helgelandssykehuset må da eventuelt ta opp lån med påfølgende økte kostnader. Som en naturlig følge vil dette gå utover ting som daglig drift/vedlikehold, pasientbehandling og ansettelse av nye legespesialister.

Vertskommunen for det nye sykehuset må selv ta alle kostnader i forbindelse med en sykehuslokalisering dit. I Tovåsen må det først og fremst bygges ut manglende infrastruktur av det som i utgangspunktet er myr og leire.

I praksis må det omtrent bygges opp en hel by. Det må anlegges bortimot en ny innsjø i fall det vil oppstå noe slikt som et branntilfelle. Her må det som sagt også nye brannbiler til. Etter at selve veinettet først er skiftet ut. Den ene brannbilen i Leirfjord kan i dag kjøre maks. 70 km/h på grunn av standarden på veinettet her.

Leirfjord kommune har i dag en krevende kommuneøkonomi. Alstahaug kommune er på full fart mot Robek-listen. Vefsn kommune dekker inn balansen i kommunebudsjettet ved hjelp av fond. Rana har som den eneste av de aktuelle vertskommunene for nytt sykehus en sunn og solid kommuneøkonomi,

Budsjettet på maksimum 3,5 milliarder ryker ganske fort her. Skal dette gjennomføres kan det i stedet bli et samlet budsjett på mellom 6-8 milliarder kroner totalt til dette.

Da vil det også bare kunne bygges sykehus. Planlagte investeringer innenfor psykiatri, fødselsmedisin og prehospitale tjenester kan ikke realiseres. Heller ikke nye DMS.

Hele budsjettet i HSYK 2025 svies av på ETT bygg på ETT sted som må bygges opp fra grunnen av før byggestart av et nytt sykehus.

Ikke minst må det flytte levende mennesker dit. Inkludert medisinsk fagpersonell.

Først når dette er kommet på plass kan det bygges nytt stort akuttsykehus her for hele Helgeland.

En debattant i Rana har ganske så treffende konkludert med at det en sikrer ved å legge sykehuset et sted langs sykehuset i et «omegn» er tre ting:

*Å få høyest mulige byggekostnader.

*Å gjøre rekruttering av medisinske fagfolk vanskeligst, og dermed dyrest mulig. Om en lykkes med å skaffe selve fagfolkene.

*Å få flest mulig pasienter transportert over lengre strekninger. Fordi sykehuset da er plassert i et «ingenmannsland.»

Den vedtatte løsningen er den med dårligst økonomisk bærekraft. Direktørens innstilling til sykehusmodell (alternativ 2 1-b), tosykehusmodellen, er i følge Deloitte modellen med best økonomisk bærekraft. Prisen her er etter direktørens innstilling på 1,9 milliarder kroner. Da er bygging av et nytt sykehus i Sandnessjøen inkludert.

For å si det enkelt: Dette er ikke økonomisk gjennomførbart. Det kommer aldri til å bli bygd ett nytt og eneste akuttsykehus for hele Helgeland i Tovåsen i Leirfjord. Et sted hvor det ikke bor noen mennesker. Ingen oppegående samfunnsøkonom eller helseøkonom i Norge vil gå for noe slikt. I hvert fall ikke i såkalt edru tilstand.

En slik sykehuslokalisering bryter også med 20 minuttersgrensen fra rådhus som er en føring fra Helse Nord. Ved brannutrykning skal det i tillegg ikke ta lenger tid enn 10 minutter fra brannalarmen går til brannslukking er i gang (responstid) som er et absolutt krav etter lovverket. Dette er følgelig i strid med § 4.8 (dimensjoneringsforskriften) i Plan- og bygningsloven.

Fra brannstasjonen i Mosjøen er det 29,6 km med RV78 til Holandsvika. Fra sentrum i Leirfjord er det 30,2 km til Holandsvika. Fra brannstasjonen i Sandnessjøen er det 47,7 km til Holandsvika. Og fra brannstasjonen i Mo i Rana til det nåværende Helgelandssykehuset i Rana er det 3,2 km.

En grei mattematisk utregning er at hvis en kjører med gjennomsnittsfart på 120 km/h så vil det ta ca. 15 minutter å kjøre fra Mosjøen eller Leirfjord til Holandsvika og ca. 25 minutter å kjøre fra Sandnessjøen til Holandsvika. Kilder her er Google Maps og kart finn.no

For å oppfylle dette kravet må det til noen voldsverk av brannbiler.

I tillegg har hverken Alstahaug eller Leirfjord døgnkasernert brannberedskap. Kun Rana av aktuelle vertskommuner har dette.

I følge en lokalkjent medisiner fra Leirfjord er det mulig å kjøre fra Mo i Rana til Tovåsen i Leirfjord på 45 minutter med ambulanse. Akkurat her er det ikke nærmere angitt hvilken kategori ambulansekjøretøy dette eventuelt kan tenkes å være. I praksis er dette kanskje mulig, men neppe helt lovlig.

Som en debattant fra sørsiden av Korgfjellet skrev i et kommentarfelt:

"Ambulansebiler er ofte 3, 5 meter lange VW Caraveller med ca. 150 hk, ikke sportsbiler med 500 hk.»

«SØR FOR KORGFJELLET»

Når det gjelder det såkalte «sør for Korgfjellet»: Tenkes det i luftlinje her?

Avstanden fra Brønnøysund til Mo er 12,8 mil. i luftlinje. Fra Sandnessjøen til Mo i Rana er det 7,8 mil og fra Mosjøen til Mo i Rana er avstanden 6,7 mil i luftlinje. Trengs det sykehus eller DMS sør for Korgfjellet når det bare er 33 km i luftlinje mellom Mosjøen og Sandnessjøen?

Endel av kommunene fra sørsiden av dette spesifikke geografiske fjellområdet ligger i tillegg også beviselig NORD for det samme. Brukes KARTET som utgangspunkt – som det skal være – og ikke selve Korgfjellet blir Mosjøen «midtpunktet». Og da bor det ca. 10.000 flere innbyggere nord på Helgeland enn i sørdelen av regionen. Hvis en altså bruker et kart.

STYRET I HELGELANDSSYKEHUSET

Selve styrevedtaket 28/11 er èn ting. Det står som det står. En annen ting er sammensetningen av selve styret i Helgelandssykehuset. For det første så er dette geografisk skjevfordelt så det holder med en klar hovedvekt av styremedlemmer fra sørdelen i regionen.

Styret opptrer ikke som et faglig sammensatt styre, men som et lokalpolitisk og sykehusaksjonistisk styre der styremedlemmene har en klar egen agenda. Hva hadde skjedd om disse hadde stemt annerledes enn det de gjorde? Hvordan hadde reaksjonene da blitt i deres respektive hjemkommuner?

Habilitet er et annet punkt. Hvis en går styremedlemmene litt nærmere i sømmene så vil det kanskje kunne dukke opp opptil flere både bukker og havresekker her.

Styremedlemmene fra sørsiden stemte etter egen overbevisning og etter sin geografiske tilhørighet i regionen ved avstemningen. Dette styrevedtaket er ergo subjektivt, ikke objektivt.

Et styre må ha et minimum av relevant fagkunnskap om saker de skal behandle og gjøre vedtak i for å kunne gjøre riktige vedtak. Styret må ha den riktige kompetansen. Ellers kan det bli fryktelig galt. Akkurat her virker dette å være såkalt hipp som happ.

Dette er tredje gang styret i Helgelandssykehuset stemmer ned sin egen direktør. Ved denne anledning stemte de ned både direktøren og styrelederen. Dette må kunne sies å være oppsiktsvekkende. Kan Helgelandssykehuset ha et styre med så til de grader liten tillit til egen administrasjon? Kan et slikt styre være beslutningsdyktig?

Styrearbeid reguleres av forvaltningsloven i Norge. For eksempel § 3.2 i denne bør studeres nøye her. Styremedlemmene i Helgelandssykehuset er utnevnt av Helse Nord som også har sjekket habiliteten til disse. Eventuelt bør det stilles et mistillitsforslag mot styret i Helgelandssykehuset til Helse Nord som i siste instans må skifte ut dette ved første og beste anledning.

DET SOM BLE VEDTATT 28/11

Det mest betenkelige ved styrevedtaket i Helgelandssykehuset 28/11 er grunnlaget for dette. Her var ikke sak og fakta utslagsgivende. Styremøtet var en ren geografisk og politisk lokaliseringsdebatt. Lokaliseringen av en ny fremtidig sykehusstruktur på Helgeland ble ikke gjort med bakgrunn i relevant kunnskap, men med utgangspunkt i postadresse.

Langt på vei var møtet preget av ren synsing. Og i tillegg ble det fremlagt rene faktafeil. Aller verst er det som av sykepleierne i Rana ble omtalt som «fabrikkerte påstander».

Dette var ingen sykehus/helsefaglig debatt. Fakta, objektive vurderinger og logiske resonnement var fraværende i hele ordskiftet.

Vedtaket er basert på subjektive påstander og oppfatninger, ikke objektive fakta med utgangspunkt i dokumenterbare saksopplysninger.

Disse saksforholdene ble de førende for styremøtet i Helgelandssykehuset 28.11.2019 og som førte til det vedtaket som ble fattet. Blir dette styrevedtaket stående vil det være et signal om og en aksept for at viktig saker som angår alle innbyggere i en region kan avgjøres på en slik måte.

Da var det også i realiteten dette som ble vedtatt. Ikke en ny fremtidig sykehusmodell for Helgeland. Som styret skulle avgjøre på styremøtet. Og som HSYK 2025 skal ende opp med.

Ståle Paulsen

Mo i Rana.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags