"Direktøren har lagt frem en løsning uten økonomisk bærekraft, dette er kun en lengre og dyrere vei for å til slutt sitte med ETT sykehuset i Rana"

Av
DEL

LeserbrevNytt sykehus - nytt Helgeland

Hulda Gunnlaugsdóttir går i sin innstilling til sitt styre i Helgelandssykehuset (HSYK) for et stort akuttsykehus på Mo I Rana (MIR), et lite akuttsykehus i Sandnessjøen (SSJ), legge ned akuttsykehuset i Mosjøen (MSJ) og erstatter dette med et DMS. Mens Brønnøysund (BRS) skal ha et DMS med fødestue som tidligere bestemt.

Vi fikk ikke valg mellom to alternativer som tidligere annonsert fra administrerende direktør. Vi konstaterer at adm. direktør går mot faglige råd mht. modell. Hun går mot bygningstekniske råd mht. rehabilitering i stedet for nybygg. Vi merker oss at det ikke sies noe om lokaliseringa av det ene sykehuset, direktøren velger å videreføre psykiatri i MSJ. Rana Sykehus er fredet når styret skal velge «sin» lokalisering, såfremt det ikke kommer «benkeforslag» fra styre i HSYK om andre løsninger som kan få flertall.

Vi reagerer på bruk av ordet "Sør-Helgeland", når vi snakker om ETT Sykehus på aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen. At Rana Kommune med ordfører og varaordfører forsøker å skape "illusjonen" om Nord/Sør forstår vi siden Rana ligger i ytterkanten av Nord- Helgeland. Og det forsøkes å forlede andre til å tro noe annet en det som er realitetene. Men har vi så dårlige journalister i Norge at de ikke greier å korrigere dette?

Denne gruppen har hele tiden snakket om ETT sykehusmodellen midt på Helgeland, «midtre Helgeland».

Vi tillater oss å legge ved kart som viser de fire deler av Helgeland. Og hvor midten geografisk og befolkningsmessig er, begge deler er ved Mosjøen.

Vi har regionen i sør, «Sør- Helgeland» med 13109 innbyggere som ser Mosjøen og sekundært Nyland i Holandsvika som beste løsning for ETT nytt sykehus, vi har «midtre Helgeland» Hattfjelldal, Grane og Vefsn med 16255 innbyggere som ser Mosjøen og alternativt Nyland som beste løsning.

Det er 4 regioner på Helgeland

Vi har «ytre Helgeland» med 12906 innbyggere som delvis har låst seg med at de har hatt ett sykehus i 200 år, og som mener det er det viktigste kriteriet for fremtidig utvikling, altså fortiden.

I denne regionen har vi aktører med bunaden på som mener kystnære Sandnessjøen med 7415 innbyggere (Alstahaug) er løsningen, Bunadsgeriljaen har kun jobbet for Sandnessjøen, selv om det har vært skapt et inntrykk om noe annet i media, SSJ "kuppelen" har vært godt plantet nedenfor øynene, og man har kun sett kystnære Sandnessjøen som løsningen, heldigvis har "kuppelen" etter hvert omfavnet en del av aksen Tovåsen i Leirfjord, spiselig alternativ også for en del av de andre i ytre region, ikke tilsiktet, men som et politisk spill.

Så har vi «Nordre Helgeland» med totalt 36206 innbyggere som også har en «kuppel» godt over seg.

En "kuppel" som bare omfavner Rana med nære områder. Og fremstillingen derfra har vært at fordi vi er den kommunen på Helgeland med flest innbyggere så må vi ha ETT sykehuset akkurat her i Rana, selv om vi er en utkant av regionen, det bor færre på nordre Helgeland antall: 35750. Enn på ytre, midtre og søndre Helgeland antall: 42726.

Noe faglig på hvorfor ETT nytt sykehus skal plasseres i Rana enn at de tilfeldigvis er den største kommunen med 26315 innbyggere har vi i ETT gruppen ikke greid å spore.

Vi har aldri blitt korrigert for at de opplysninger vi har tilført i HSYK 2025 ikke har vært faglig begrunnet og etterrettelige, beklageligvis kan vi ikke se at dette har vært en utbredt tilnærming i saken fra andre aktører. Følelser har gått foran innhold, også mange av konsulentrapportene har vært av direkte dårlig faglig nivå, vi har forsøkt å belyse dette. Vi håper at styre i HSYK og Helse Nord med adm. direktør og styre har merket seg dette.

Det forsøkes å skape inntrykk av at Tovåsen i Leirfjord og Nyland i Vefsn er steder i «ingenmannsland», dette stemmer ikke, Tovåsen ligger ved kommunesenteret i Leirfjord, Holandsvika/ Nyland i Vefsn ligger ved kommunesenteret til tidligere Drevja kommune (nå en del av Vefsn). Begge alternativer/ steder har utbygd infrastruktur med barnehage, barne og ungdomsskole, skolefritidsordning, idrettsanlegg og fritidsaktiviteter for barn og unge. Det er tilrettelagte friluftsområder og lett utvidbare boligområder klargjort for videre utbygging.

Vi kan også tilbakevise forsøkene på å minimalisere dagens tilbud ved sykehuset i Mosjøen, sykehuset er fullt ut et akuttsykehus. MSJ er like bra om ikke bedre på akutt medisin, hjerneslag, hjerne blødning akutt koronar lidelse, akutte luftveis lidelse etc. I tillegg har Mosjøen en del spesialfunksjoner som ikke finnes ved MIR og SSJ. MSJ har ikke akutt kirurgi, men har dagkirurgi fem dager i uka, på urologi har man også akutt kirurgi. Innholdet har blitt forsøkt nedsnakket av aktører i SSJ og MIR i mediadebatten, sannheten er at Mosjøen i dag mange spesialist funksjoner.


«Kommunikasjonsnavet» og midten på Helgeland er Mosjøen, ingen kan si noe annet, alltid og historisk har dette vært senteret på Helgeland.Vi mener vi har en region og den heter Helgeland. Den forsiktige Vefsningen snudde "kuppelen" tidlig i prosessen. Ordfører Hundåla med flere i Vefsn tittet over kanten av det som nå var blitt en «bolle». Dermed kan man se HELE Helgeland sine behov som et fellesskap. Brønnøy regionen har sett dette lenge.

Vefsn Kommune med Mosjøen by så at beste løsningen er en løsning som også kan være spiselig for det "urbane" Helgeland og ytterkantene" av Helgeland.


«Navet» for kommunikasjon og logistikk på Helgeland er nettopp Mosjøen. Alle vet at beste stedet for ett nytt felles sykehus for hele Helgeland er Mosjøen, noe også samfunnsanalysen underbygger, det ser alle som har evne til å snu en «kuppel» om til «bolle». Dessverre har de andre byene med sykehus sett dette som en trussel, og akuttsykehuset i Mosjøen har vært forsøkt nedbygd siden Helgelandssykehuset ble opprettet i 2002

Stedet for ETT Sykehuset på Helgeland, er ett sted på aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen.

Denne gruppen har hele tiden sett på Holandsvika og Nyland som en del av «navet» for buss, tog, båt, ambulansehelikopter og bil. Tovåsen har vi sett på som ett levelig men dyrere alternativ for enn god sykehusløsning på Helgeland. Vi håper og tror adm. direktør Vorland i Helse Nord har tilegnet seg denne kunnskap, også ut fra sine egne undersøkelser. Sammen med samfunnsanalysen og innspillene på mangler vi med flere har påpekt i de andre rapportene, vil man samlet kunne ha et godt kunnskapsgrunnlag for en god avgjørelse.

Vi i ETT sykehus gruppen har sett hvordan pasientene sendes mellom enhetene, dagens "flipperspill" sykehus på Helgeland går utover pasientsikkerheten. Pasienter "glipper mellom stoler", og faren for at man kommer for sent til universitetssykehuset (UNN) kan være stor.

Vi ser det samme som fagmiljøene og de 12 kommunene på midt og sør- Helgeland at ETT sykehus på aksen Mosjøen- Sandnessjøen setter pasient sikkerhet i høysetet, mer kan gjøres for pasientene på Helgeland, mulighet for en fødeklinikk åpner seg, noe som kan gjøre at opp mot 80 av de fødende som i dag sendes bort kan få være nær familie ved ETT sykehuset. Det setter den psykiske helsen til pasienten i høysetet, siden mulighetene til besøk fra pårørende er mulig fra hele Helgeland, uten at det skaper store kostnader. Alle kan komme seg frem til sykehuset ved fornuftig tidsbruk for behandling eller besøk.

Ett DMS i Sør for BRS og 1 DMS i Nord for MIR sammen med å videreutvikle prehospital tilbud for de som bor lengst unna sykehuset. Det kan skje ved legekontor, i ambulanse og i ambulansehelikopter, en løsning til beste for alle pasienter på Helgeland. Man behøver ikke finne opp hjulet på nytt, Finnmark Sykehuset og UNN har allerede tatt mye av disse løsningene i bruk.

De tre siste sykehusutredningene i landet har konkludert med: Pasient og reiseavstand er viktigst, rekrutteringsmiljø for fagfolk, reisekostnad pasient og kostnad drift, alle følger tett. Dette har resulterte i sentrale plasseringer i regionene uavhengig av by og uavhengig av statlig politiske sentraliserings iver, hvis man tenker på at helseforetak bare skal ligge i de største byene, hadde vi bare hatt 10 sykehus i dette landet i dag.

Det tok bare 4 år å legge ned akutt kirurgi og fødeavdeling i MSJ.

Vi regner med at sparekniven kommer fort med en slik modell som nå er fremlagt, nedleggelse av DMS i Mosjøen og akutt i Sandnessjøen kan vi se vil være nødvendig 5-6 år etter implementering. Hulda Gunnlaugsdóttir har lagt frem en løsning uten økonomisk bærekraft, dette er kun en lengre og dyrere vei for å til slutt sitte med ETT sykehuset i Rana, det syns å være klart fra direktør og administrasjon.

Løsningen kan vi med sikkerhet si vil skape mange kamper på Helgeland fremover, den vil også skape pasientlekkasje sørover til Helse Midt fra midtre og sør- Helgeland.

Alt dette i stedet for ETT bærekraftig stort akuttsykehus på aksen som kan sørge for god pasientbehandling og en god rekrutteringsevne av ansatte fra alle tre byer med sykehus i dag. En fremtidsrettet og samlende løsning for hele Helgeland.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags