"Dette er det første konsulentproduktet fra HSYK siden 2014 som synes å være objektiv mht. metode og analyse"

Av

På vegne av Facebook-gruppa «Ja til Ett-sykehusmodellen midt på Helgeland har Svein Eirik Forsmo og Jan-Kjetil Grøftrem skrevet en kommentar til den foreløpige rapporten til Menon Economics (Samfunnsanalyse Helgeland Sykehuset 2025).

DEL

LeserbrevDette er det første konsulentproduktet fra HSYK siden 2014, som synes å være objektiv mht. metode og analyse. Det burde derfor være håp om å få noen av de faglig gode innspillene fra kommuner og oss vurdert og evt. hensyntatt.

Noen forhold som bør sjekkes ut:

1. Det ser ut som om det er benyttet tall på antall årsverk i de ulike sykehusene i forbindelse med pendlertilbøyelighet. Postnummer er til en viss grad hensyntatt i tabellene på side 137-138, men for Mo i Rana, er ikke de nær 50 som pendler fra Hemnes medtatt.

I tabellen på side 36 er antall pendlere til Mosjøen (MSJ) opplyst til 178 personer om sykehuset bli plassert dit. I SSB rapport 07979, vedlegg 1, bor nær 100 av disse allerede i Hemnes eller Leirfjord. Dette vil si at ca. 56 % av disse allerede har en pendlervei inn til Rana (MR) og Sandnessjøen (SSJ) og at merbelastning på ansattes pendling ikke vil bli vesentlig endret for disse om sykehuset plasseres i Mosjøen eller på Nyland ved Holandsvika.

Vedlagt ligger tabeller på antall personer (ikke årsverk) som jobber i statlig sektor innen Helse og sosial (Sykehusforetak), SSB:07979, Vedl.1 og tall fra HSYK benyttet i rapporten (Vedl.2)

Hvordan slår dette ut i rapporten og hensyntar metoden tilstrekkelig at det vil være nær 100 personer med bosted i Hemnes og Leirfjord, som i dag pendler til henholdsvis Mo I Rana eller Sandnessjøen, de får anslagsvis lik pendlervei til Mosjøen om sykehuset lokaliseres dit, eller om sykehuset blir plassert ved Nyland Holandsvika?

2. I tabellen side 114 (vedlegg 3) forutsettes det at antall km øker for personer fra Brønnøy og Sømna om sykehuset legges til Mosjøen. For Sandnessjøen er det en reduksjon. Hvordan kan dette stemme? I rapport fra Prehospitale tjenester i HSYKF (https://helgelandssykehuset.no/seksjon/Helgelandssykehuset2025/Documents/Ressursgruppa/transport%20Helgelandpdf.pdf) ble det foretatt transportberegninger. Disse er vedlagt bak i vedlegg 4. Disse viser at transporttid med egen bil er betydelig lavere til MSJ, omtrent samme differanse blir det med offentlig kommunikasjon, dette stemmer også med reelle erfaringer. Når det gjelder offentlig kommunikasjon er ventetid med 2 ferjer heller ikke hensyntatt i reisetid fra Brønnøysund til Sandnessjøen. Dette kommer til uttrykk i følgende graf:

Som det fremkommer i grafen er det betydelige forskjeller mellom MSJ og SSJ som ikke kommer til uttrykk i rapporten. Hvordan henger dette sammen?

3. Den lokasjonen som får det store sykehuset, må i stor grad betjene de 3 DMS med fagpersonell. Reise og vaktbelastningen for de ansatte på spesielt Mo blir betydelig større enn på de to andre lokasjonene. Reise avstanden mellom Brønnøy og Mo er over 270 KM, mens avstanden mellom Mosjøen og Brønnøy er 160 km. Forskjellen i reisetid (220 km t/r eller 3,5timer) medfører mange overnattingsturer, som vil medføre mer fravær fra arbeidsplass og familiesituasjon for de berørte.

Hvordan fremkommer dette momentet i rapporten, spesielt med tanke på å rekruttere og beholde fagpersonell?

Vi ser heller ikke at sykehus i «omegn» på aksen MSJ- Nyland eller SSJ- Tovåsen er belyst, to løsninger som kan skape mulighet for kun 2 DMS, skape gunstigere vaktplaner og mindre pendling, er dette vurdert eller belyst?

Det er beskrevet i høringssvar fra UNN at, Akuttmedisinsk klinikk ved UNN er enig i at det bør etableres ett stort akuttsykehus, men mener at dette bør lokaliseres sør for Korgfjellet. De mener at dette vil kunne rekruttere bedre, da det reduserer ambuleringstiden til DMS. Fagrådet for Legevaktsentralen på Helgeland stiller seg bak dette høringsinnspillet."

Hvordan fremkommer dette momentet i rapporten, spesielt med tanke på å rekruttere og beholde fagpersonell?

4. I masteroppgave fra universitetet i Nordland fra 1997 (Abelsen S, Olsen K: Optimal lokalisering av hovedsykehuset på Helgeland. Bodø: Høgskolen i Bodø; 1997.), ble det benyttet en teori om at det er en konveks eksponentiell sammenheng mellom samfunnsøkonomiske kostnader og reisetid. Dette er en ordinær transportøkonomisk teori, som vil kunne anvendes her. I HSYK beregninger er det forutsatt en lineær sammenheng, noe som ikke stemmer med ordinær tilnærming.

Teorien er forholdsvis enkel. På en reise på 2 timer, pådrar man seg minimale kostnader. Man spiser hjemme før man drar og trenger ikke flere måltider. Likedan vil man på en 6 timers reise trenge måltid og noen større kostnader pådras. På reisetid over 10 timer havner man fort i en situasjon hvor man må spise alle måltidene borte, samt at man får behov for overnatting. Dette vil være situasjonen for personer på Sør-Helgeland som må til behandling på Mo. Sammenhengen kan fremstilles slik ihht. til rapporten:

Rapporten har blant annet forsøkt å tallfeste sammenhengen. Dette følger av tabellen under. Tallene er fra 1997, og er således utdaterte, men sammenhengen burde være aktuell. I den grad man kan benytte tallene direkte, vil matrisen være mer korrekt jo lengre ut til høyre man beveger seg.


5. Er pasientlekkasje hensyntatt i analysen ved de ulike alternativene. Det er forventet at det vil være en viss økning av lekkasje ut av Helseforetaket om sykehuset lokaliseres i MR. Dette fremkommer også om man ser på reisemønster til pasienter (vedlegg 5.) Ved de tre ulike opptaksområdene i dag og denne antas å forsterke seg ved en plassering ved MR. SSJ område er desidert størst mht. pasientstrømmer ut av Helgeland dette på grunn av Brønnøyregionen. Tallene er hentet fra Helse Nord sin statistikk for pasientstrømmer. https://skde.shinyapps.io/tabellverk/

Hvordan er dette sett på i rapporten?

6. Samlet må Helgelendingen reise mere enn i dag ihht. til Tabell 6-2, det hevdes at totale økningen i reiseavstand vil doble seg ved en ETT sykehus løsning i forhold til en to sykehus løsning. Dett er drøftet litt rundt dette i punkt 6.3.3 og 6.3.4

Vi kan ikke se det blitt gjort forsøk å hente ut statisk om reiseavstand fra HSYK/ Pasientreiser vedrørende pasienter med sammensatte helseplager/sykdomsbilder som også videre ved en to sykehus løsning med delte funksjoner, fortsatt vil måtte reise frem og tilbake mellom enhetene på Helgeland, og ut fra Helgeland til større sykehus for å få hjelp ved sammensatte lidelser.

Det bør belyses at ved en ETT sykehus løsning sentralt plassert på aksen sør for Korgfjellet, vil slike reiser bortfalle, og behovet for reiser til større sykehus vil reduseres siden man vil få et mer komplett fagmiljø med ETT sykehus.

Har dette vært belyst før man kom frem til dobling av reiseavstand?

7. Punkt 6.3.4. Omhandler utslipp fra transport og miljøpåvirkning, utslipp hevdes å være 780 tonn Co2 ved ETT sykehuset i Mosjøen som er gunstigste alternativet.

I fjor høst var det skrevet mye om utprøving og testing av Hydrogen tog, som gir tilnærmet nullutslipp. Denne teknologien finnes og benyttes allerede i Tyskland. Dagsavisen meldte den 4.10.2018 at partiene som danner ett flertall på Stortinget har bedt om at dette skal testes ut. Videre følger det at Nordland som allerede produserer Hydrogen i Glomfjord, det ligger spesielt godt til rette for å teste dette ut. Videre benyttes det allerede Hybridferjer og Gassdrevne busser i Nordland, nye hurtigbåter med batteri hybrid teknologi er under utvikling og bestilling, så det ligger godt til rette for kollektive løsninger som gir nær 0-utslipp. Det blir etablert ett produksjonsanlegg for gass i Sandnessjøen, basert på avfall og det er mottak av LNG gass i Mosjøen. Det skjer også store endringer i varetransport bransjen også når det gjelder å komme med løsninger som drastisk reduserer miljø avtrykket.

Utbytting av bilparken i Norge til hybrid og full elektrisk er akselererende, de siste 3 mnd. I år har salg av elbiler vært nærmere halve salgsvolumet, og før ETT sykehuset står innflyttingsklart vil en stor del av bilparken på Helgeland ha et betydelig mindre Co2 utslipp enn det som er skissert i denne rapporten. Vi mener at også dette bør fremkomme i den endelige sluttrapporten.

8. Punkt 7.2.1 Høringsinnspill, under punkt 7.2.1.1 «Nærhet til storflyplass».

Pr. i dag er en eventuell ny storflyplass nord for Mo kun på planstadiet, ingen finansiering eller anbud for bygging er på plass.

Dette punktet virker å være lite relevant, dette siden alle fire flyplasser på Helgeland kan betjene ambulansefly og flyplassene må kunne gjøre det i fremtiden også i fred, krise og krig. Ambulanseflyet er stasjonert på flyplassen i Brønnøysund og kan raskt frakte alvorlig skadde eller syke til UNN fra alle eksisterende flyplasser på Helgeland. Ved plassering av ETT sykehus på aksen mellom MMJ og SSJ har man også nærhet til to flyplasser som ved værutfordringer sammen utfyller hverandre 100 prosent mht. Regularitet.

Vi kan ikke se at en stor flyplass i noen utredning om nye sykehus som er planlagt eller bygd de senere år har hatt en slik forutsetning eller vektlegging av «stor flyplass».

Dette bør fremkomme i teksten til den endelige rapporten.


Ny rapport framsnakker ett sykehus sør for Korgfjellet: - En uhildet rapport der alle høringssvar er blitt lest

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags