"Det vil ikke være liv laga for generalistenes lille sykehus på Helgeland"

Av
DEL

LeserbrevNyansatt prosjektdirektør Kåre Løvstakken ved Helgelandssykehuset HF tar grep og åpner for «ekspertuttalelser» som følges tett opp mot tidligere bestillingsarbeider fra ekspertgrupper og fra prosjektgrupper. En ny stemme for å markedsføre et avvikende regionalt sykehusprodukt, ferdigarbeidet for Rana og bestemt for lokalisert til Mo i Rana.

Tidligere er det prøvd markedsanalyser og salgsprosesser fra politiske - og næringslivsinteresser i Rana, i samhandling med prosjektgrupper, helseforetaksledelse og sykehusadministrasjon ved Rana sykehus. Metoder som transparent samhandlingsprosesser og dialogkonferanser med kommunene og primærhelsetjenesten har vært prøvd. Iderik «salgsdirektør» har konvertert fra samhandlingsprofil til bruk av variasjoner av virtuelle trusselbilder og omgang med avvikende variasjoner av fakta ved fortellinger, meninger og historier som synes å ha nådd et kritisk punkt.

At hans fortellinger fanges opp av tilhørere som sier seg enige, synes i enkelte sammenhenger å være meningsløst.


Sykehus for helgelendingene

80.000 helgelendinger vil for all tid ha behov for fagsterkt stort akuttsykehus, lokalisert nært opp til der folk bor. Driftskostnader ved spesialisthelsetjenesten nasjonalt beregnes (2018) til 27.100,- n.kr. pr. beboer i Norge; det betyr gjeldene kostnader også for spesialisthelsetjenesten for 80.000 helgelendinger.

Hvor havner pengene, 2,17 milliarder; budsjettert for spesialisthelsetjeneste for helgelendingene, om vi ikke beholder tjenesten på Helgeland.

Vi får ikke disse pengene, og vi mister anledningen for oppbygging og drift av medisinsk fagkompetanse, for både medisinske spesialister, for generalister, medisinske fagteam, fagsterkt prehospital tjeneste, bioingeniører, fagmedisinske ingeniører og dataingeniører.

Det «beste lille sykehuset» i Norge/ dvs. det beste DMS (distrikts medisinske senter), vil ikke eksistere på Helgeland uten et stort akuttsykehus med spesialister og grenspesialiteter, sentralt beliggende for helgelendingene. Selv med styrke i illusjonene hos dir. Løvstakken, vil det ikke være liv laga for generalistenes lille sykehus på Helgeland.

De beste medisinske generalistene vil være helt avhengig av spesialisthelsetjenesten.

Dyrt sykehusbygg for Helgeland

Dir. Løvstakken advarer mot å bygge for stort og for dyrt.

Han viser bl.a. til Sykehuset Østfold på Kalnes.

Her burde han ha gitt hele historien og i tillegg referert til, Helse- og Omsorgsminister Høies -O- versjon for korridorpasienter.

Jeg er ikke kjent med hvilke fagområdet dir. Løvstakken fungerer i, la oss imidlertid være fri for bruk av beskrivelser og talldata som ikke er tydelig nok relatert til konsekvenser for pasienter og for behandling av syke mennesker.

Om økonomer er det sagt : For dem blir sykehusdrift enkelt; derfor påtvinges dysfunksjonelle sykehusløsninger.

Tabben ved Sykehuset Østfold:

I siste del av planleggingsfasen ble det krevd gjennomført en nedskalering av størrelsen på Sykehuset Østfold for innsparing ved byggekostnader. Endringen ble krevd iverksatt av politikere, byråkrater i offentlig administrasjon i Østfold og i Helse Sør-Øst.

Dette ble gjennomført til tross for advarsler fra sykehusansatte, leger, sykepleiere og andre faginstanser.

Hvem teller kostnadene ved økonomiske konsekvenser og bærer det økonomiske og medisinske ansvaret for konsekvensene i en vanskelig overgangsperiode, preget av dysfunksjonelle arbeidstilstander.

Enerom er fylt opp med 2 senger.

3.800 korridorpasienter i 2017.

4.500 pasienter på korridorene i 2018.

Opprettet seksjon ved det gamle sykehuset i Moss med avdeling, foreløpig for 20 pasienter fra Kalnes.

Pga. problemer valgte dir./Dr. Just Ebbesen å fratre sin stilling i 2018.

Av 273.362 døgnpasienter ved norske sykehus de 3 første måneder av 2019, måtte 16.258 syke mennesker ligge bak et skjermbrett i sykehuskorridorene; dvs. ca.6% av alle pasientene.

Korridorpasienter påtvinger i mange sammenhenger tidlig utskrivning av pasientene fra avdelingene.

Hjemsendte syke mennesker, påfører et press mot primærhelsetjenesten og følgene blir at pasienten må innlegges i avdelingen på ny. Hyppige reinnleggelse til sykehus medfører nasjonale økende kostnader og svekket helse for de syke.

Nasjonal kvalitetsindikatorer for helse – og omsorgstjeneste, registrerer ved overbelegg i sykehusavdelinger, et økende antall av for tidlig hjemsendte pasienter, som registreres gjeninnlagt i avdelingene innen < 30 dager etter utskrivning fra sykehus.

Hvem tar samfunnsmessige ansvar og påførte kostnader ved pasientenes liv og helse ved feil planlegging av sykehusstruktur og feil behovsvurdering ved bygging av nye sykehus?

Sykehusets kjernevirksomhet

I dag kreves det at prosjektorganisasjonene gjennomfører en systematisk planlegging og bygging av helse – og sykehusbygg. Det savnes imidlertid krav for systematisk evaluering av resultatene. En type evaluering er å følge metodene for Post Occupancy Evaluation(POE). Det er viet liten oppmerksomhet til hvordan ferdigstilte sykehusbygg vil fungere for brukerne og hvordan det virker inn på organisering av virksomheter. Hvordan vil det nye sykehuset virker inn på kjernevirksomheter som det var tiltenkt; gi trygghet for pasienter, bidra til utvikling av spesialisthelsetjenester, gi medisinsk omsorg og styrke medisinsk forskning.

Dir. Løvstakken advarer og feilinformerer

Dir. Løvstakken advarer mot ikke å bygge for dyrt ved bygging av nytt sykehus på Helgeland??

Hva mener han med; -«Vi må ikke bygge så dyrt at vi ikke har råd til å satse på kompetanse hos ansatte»?

Hva vil være nødvendig kompetanse for medisinsk ansatte, som mentalt må slite i avdelinger med overbelegg. Dette bidrar ikke til noen god rekruttering for helsearbeidere til Helgelandssykehuset.

Jeg kan heller ikke la ligge uttalelser fra direktøren, gjengitt i Hb 30. sept.-19, om prisfall på ultralydmaskiner over de siste år; eksempelvis en ny maskin til 1-2 millioner for noen år siden, som dir. Løvstakken nå kan få kjøpt for 20.000 n.kr.

Denne historien vil ikke engang kunne egne seg som en røverhistorie.

Ved ultralydundersøkelse av hjerte og flere andre organer, foruten blodsirkulasjonen i kroppen, vil Vivid E 95 eller E 90 være en standard ultralydmaskin med priser på ca. 2 millioner.

Toårs brukt ultralydmaskin kan man få kjøpt til 1 million.

I tillegg kommer investering av Echo PAC- arbeidsstasjoner for ultralyd analyser.

Fatal 2-sykehusløsning; gjengitt som en type visjon for dir. Løvstakken; To små sykehus på Helgeland, som vil kunne utdanner de beste generalistene?

Hvor har han det fra?

En visjon som vil være den dyreste sykehusmodell og den sterkest miljøbelastende sykehusløsningen for Helgeland. Det vil kreves flere spesialister for et svekket befolkningsgrunnlag og fordobling av teknologisk utstyrspark for to mindre sykehus og for to DMS (distriktsmedisinsk senter). Forverret miljøbelastning forsterkes ved kryssende syketransporter til fjernere sykehus med høyere fagkompetanse i Bodø og i Trondheim.

Betydelig lengre syketransporter for helgelendingene og for pasienttransporter fra små Helgelandssykehus/ DMS, enn hva tilfellet vil være for ambulansetransporter til stort akuttsykehus for 80.000 helgelendinger på Tovåsen. Lokalisering som er mest sentralt beliggende for de fleste beboerne på Helgeland.






Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags