Vardebrenning for Heimevernet

VARDEBRENNING: Sist fredag var det vardebrenning over 100 steder i landet, blant annet på Hjelmen på Vestlandet.

VARDEBRENNING: Sist fredag var det vardebrenning over 100 steder i landet, blant annet på Hjelmen på Vestlandet. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Leserbrev Rødt støtter vardebrenninga som ble gjennomført over 100 steder i landet sist fredag, fra Agder i sør til Finnmark i nord. Hensikten var å advare mot regjeringas Langtidsplan for forsvaret og vise støtte til Heimevernet og Hæren. Vardebrenninga viser en sterk forsvarsvilje i befolkningen, noe som er avgjørende for å opprettholde norsk selvstendighet og hevde norsk suverenitet.

Rødt er mot avviklinga av det nasjonale forsvaret som regjeringens langtidsplan i realiteten legger opp til, og vi er mot at forsvaret av Norge skal ledes av en overkommando i NATO styrt av USA. Regjeringa og NATOs strategi bygger på at Norge må ha mange kampfly og at USA/NATO skal sende soldater i tilfelle angrep.

Rødt vil i stedet ha et nasjonalt, uavhengig forsvar utenfor NATO. I et slikt folkeforsvar vil Heimevernet og Hæren ha en sentral plass. Regjeringa gjør det motsatte og foreslår å kutte 7000 HV-soldater fra målet i den forrige langtidsplanen. Heimevernet er ryggraden i et norsk folkeforsvar, og er både billig og effektivt med tanke på en eventuell krig, noe vi håper aldri vil skje. HV-soldatene utgjør syv av ti soldater i Forsvaret, og bruker bare tre prosent av forsvarsbudsjettet.

Ingen kan med sikkerhet vite hva som vil skje i en situasjon med konflikt, krise eller eventuelt krig. Både det landbaserte Heimevernet og Sjøheimevernet vil spille en viktig rolle i forskjellige typer kriser. Den landbaserte militærmakta har alltid vært den viktigste delen av forsvaret fordi det er dens tilstedeværelse som både definerer og opprettholder grensene mellom ulike land. Derfor har den alltid hatt den sentrale rollen i kriger og konflikter.

Regjeringas Langtidsplan betyr at store deler av Sør-Norge og norskekysten vil bli helt uten militær tilstedeværelse og beredskap. Det viser i praksis at regjeringa og dagens forsvarsledelse er enige i tidligere forsvarssjef Sverre Diesens uttalelser til Klassekampen om at «Norge er for lite til å holde seg med et nasjonalt forsvar i framtida». Konsekvensene av denne tankegangen er å satse på offensive, langtrekkende våpensystemer som betjenes av relativt få personer. I en slik tankegang betyr nasjonal forsvarsevne, forsvarsvilje i befolkningen og moral lite. Rødt vil ha en forsvarspolitikk som prioriterer materiale og mannskaper som fremmer norsk forsvarsevne.

Det er nå sterkt press fra den svenske makteliten for å få Sverige inn i NATO. Samtidig er det sterk motstand mot at Sverige skal oppgi sin nøytrale status. Det samme ser vi i Finland. Norsk NATO-medlemskap og underordning av USAs utenrikspolitiske interesser gjør oss utsatt i det internasjonale spillet mellom stormaktene. Tida er derfor inne for også å reise en diskusjon om en nordisk forsvarsallianse som er alternativ til dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken