Kjerringtinden og Stikkelvika Kraftverk

Atoklimpen er godt synlig og attraktiv for fjellvandringer på grensen mellom Hattfjelldal og Hemavan Täranby

Atoklimpen er godt synlig og attraktiv for fjellvandringer på grensen mellom Hattfjelldal og Hemavan Täranby Foto:

Av

I en serie artikler oppsummerer Hege Dalen innholdet på et åpent møte på Sijti Jarnge 22.11.2018. I dette innlegger refererer hun til Sigrid Stångberg som er leder i Vadtejen Saemiej Sïjte, Tärnaby.

DEL

Hellige fjellAtoklimpen - et synlig eksempel på samisk kulturarv

Aatoeklibpie er det første samiske kulturreservatet i Sverige og i hele Sápmi. Grunnen til at vi arbeidet for å få dette til, er at vi ønsket å gjøre noe for å gi fjellområdet respekt, beskyttelse og en mulighet til å videreføre og styrke vår historie. De unge må få anledning til å bli kjent med sin historie, sine tradisjoner; sin samiske kulturarv.

Göta Louise Bäckman forteller at Aatoeklibpie eller Atoklimpen, var et fint område for reinen å være på. Det var et sørsamisk viktig område. Hennes familie ville egentlig ikke flytte der i fra, det var ikke frivillig, de var tvunget til å flytte.

Soejvengelle var en noaidi - en samisk sjaman

Et spesielt viktig kulturminne på Aatoeklibpie er Skyggemannens grav. Soejvengeelle (soejve betyr egentlig forfedre) - han var vår forfader. Og han var nok spesielt lang, så derfor går myten om at han var like lang som sin egen skygge. Han var nok noe spesielt, en noaidi, en sjaman. Han hadde en spesiell stilling i samfunnet. Han var en person som kunne vise seg på ulike steder. Da de bygde ei kåte i nærheten av hans grav, viste han seg – og de forsto at de måtte flytte kåta til et annet sted.

Ny begravelse i forfedrenes arvefjell

Ernst Manker undersøkte Soejvengeelles grav 1950 i forbindelse med Nordiska Museet lappmarksundersøkelser. Etter undersøkelsene på plassen tok Manker deler av skjelettet til Nordiska Museet i Stockholm for ytterligere analyser. Dette gjorde han mot et løfte om at skjelettet skulle føres tilbake, men dette løftet ble aldri innfridd. Sønnesønnen til Mankers veiviser begynte å samarbeide med Sameforeningen Vadtejen Saemiej Sïjte får å begrave Soejvengeelle på nytt. Den 11. oktober 2002 ble han gravlagt utifra sporene man hadde funnet av den opprinnelige graven og av Mankers beskrivelser. Skjelettet ble lagt på et reinskinn i en nygjort pulk. Denne ble i sin tur lagt på en seng av bjørkeris og never, og deretter ble pulken dekket med never og skifferheller, og tilslutt med jord og torv. Denne type av grav i steinrøysa, eller steinsettinger som man ofte sier, er det man oftes forbinder med samisk gravskikk.

Fjellets kraft kan støtte det som hender

Det er også fortellinger om at man ofret til selve fjellet for å få reinlykke. Fjellet hadde en viss kraft, og støttet i det som hendte i livet. Det kan også hende at ulike familier hadde sine egne offerplasser rundt fjellet.

Vi har lykkes med å få folk til å anse fjellet som noe viktig. Det er svært mange som besøker dette hellige fjellmiljøet.

Det er viktig å beskytte Kjerringtinden - for menneskets skyld

Aakansnurhtjie - Kjerringtinden er også et fjell som har sterk kraft. Det er et viktig fjell som besitter den åndelige kraften som samene har brukt til alle tider. Det er viktig for framtida. Dette er den samiske kulturarven som samene har levd med i uminnelige tider.

Vi samer har arvet dette - som er viktig for MENNESKET, egentlig.

——————-

«Denne Soejvengeelle ansågs vara en tillförlitlig vakt. Men han skyddade inte endas deras kött utan ansågs på flera sätt som en tillgång. Om de t.ex. offrade pengar åt den döde, trodde lapparna att ”skuggan” av Soivengelle följde dem på deras olika vägar och förde med sig lycka. Detta gällde särskilt renskötseln och fisket. Även sedan kristendomen börjat genomsyra det religiösa tänkandet, var det mycket vanlig att en nomad på väg förbi graven kastade dit en silverslant. Man kunde ju aldrig veta.. Och ännu händer det at Suoivengelle får ta emot silvermynt av vägfarande.» (Manker 1957:249)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags