Kjerringtinden og andre hellige fjell

Av

I en serie artikler oppsummerer Hege Dalen innholdet på et åpent møte på Sijti Jarnge 22.11.2018. I dette innlegger refererer hun til Leif Elsvatn. Han er historiker, bygdebokforfatter, tidligere lærer på Sameskolen og leder ved Sijti Jarnge.

DEL

Hellige fjellAahka-fjell er hellige fjell

Kjerringtinden/Aahkansnjurthjie kan være et hellig fjell. Marit Myrvoll mente tidligere at de kunne være det, men jeg har skjønt hun nå har endret mening, og at det nå ER et hellig fjell. Leif sier at betydningen av ting ligger i selve språket.

To kåtetomter og ett gidtjie, melkegjerde.

Jeg hadde en tur med Arne Appfjell opp mot Kjerringtinden for å se etter kulturminner på 80-tallet. Rett før snaufjellet opp mot Kjerringvatnet fant vi to eldre kåtatomter rett før snaufjellet og en Gidtjie, en melkehage. Tradisjonelt samlet man reinen på et nes, og merket simlene der. Man kunne også gjøre det på fri mark, og da brukte man noen stubber og steiner for å samle reinen. Reinen var tammere da. Vi fant ingen graver. Sigbjørn Dunfjell har også vært på kulturregistrering i området, men fant lite.

Fangstgroper ved Skarabergene

På en tur med Johan Kjerringnes, Nær Villmarksveien 4-5 km fra Kjerringneset på en morenehaug er det 5 groper. De blir oppfattet som fangstgroper, dyregraver. Skarabergene danner mot sør. Nord for for haugen ligger Stormyra, ei myr som er våt sjøl på tørkesomrer. De som er lokalkjente sier at dyretrekket går langs berget. Dette er det eldste samiske kulturminnet vi kjenner til i Hattfjelldal kommune i dag.

Pinkele – et hellig fjell

Leif Elsvatn har ikke hørt så mye snakk om andre hellige fjell enn Pinkele, som ligger ved Holmvatnet bak Hatten i fjellområdet over gården hans. Han sier han føler en viss ærefrykt for fjellet fordi forfedrene har sett på det som hellig. Grunnen til at det ble sett på som hellig har sannsynligvis med formen å gjøre.

”Kom og hjelp!”

Man vet at Aatoe er et hellig fjell. Dette er hentet fra Kristoffer Sjulsson: Lapparna själva tilba selve fjelltoppen. De frambar offer til denne. Og hendte det at de på nogot sett råkade i fara, och olycka, sa ropade de tilAatoeklibpie ”Kom och hjälp".

Samisk språk

Hvem er same og hvem er ikke? Det kan hende både samer og andre snakket samisk ved Røssvatn. Knut Tvildal sier at bestemora hans snakket en del samisk. Tomas Renberg d.y. som hadde sommerbeite i Åkervika/Vesterbukta har sagt at mange snakket samisk i hans ungdom. Om de var samiske, det visste han ikke.

Lars Olson var en viktig person for samisk språk i Hattfjelldal. Han jobbet på Sameskolen i Vefsn, men når den ble lagt ned begynte han å arbeide i Hattfjelldal. Da den ble lagt ned i 1870, tok han post i nord-Røssvatn. Etter 1850 og 1860 var det ikke god latin å være same. Staten arbeidet aktivt for at alle som bodde i landet skulle bli norske. På 1880-tallet slutta man å undervise på samisk på sameskolene.

Leif Elsvatn jobber med Gardshistorie for Hattfjelldal der han er redaktør og forfatter. Som illustrasjonen på forsida er Aahkansnjurhtjie, Kjerringtinden, valgt. Tidligere var Leif lærer på Sameskolen og leder for Sijti Jarnge i Hattfjelldal. Han har publisert en rekke bøker om samiske stedsnavn, historie og kultur, og restaurert flere kulturminner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags