Arbor og skogvern

Av
DEL

Leserbrev

Det har vært framført mange gråtkvalte innlegg om bedriften Arbors skjebne dersom det vernes mer av Statens skog i Nordland. Det er på tide å utvide perspektivet.

Hvis en bedrift er avhengig av å ta ut råvarer fra et nasjonalt eller internasjonalt verneverdig område for å overleve, er ikke bedriften bærekraftig. Bærekraftig drift forutsetter at våre etterkommere skal ha samme tilgang til naturressurser og naturverdier som oss selv. Dersom tømmer fra de verneverdige områdene er det eneste som kan berge bedriften, vil fortsatt drift medføre tap av kommende generasjoners muligheter. Da vil vi om få år sitte igjen med dobbelt tap: en bedrift som ikke lenger har råstofftilgang og en natur som er frarøvet sine viktigste og mest sårbare verdier. En slik praksis vil i tillegg være i strid med forskrift og sertifisering.

Verre er det likevel at klagesangen opplagt er krokodilletårer. Det er ikke mangel på råstoff i regionen. Havna på Mo er en gedigen lagerplass for tømmer som fraktes ut av regionen. Uthogging av traséen til ny E6 nord og sør på Helgeland har i noen år nå sørget for store tømmerkvanta, som skipes ut av distriktet. Når tømmerbilene som går til Mo i Rana havn ikke finner veien til Hattfjelldal er det ikke ressursmangel som truer Arbor, men bedriftens manglende betalingsevne for råstoffet som er problemet. Bedriften er ikke økonomisk bærekraftig dersom den ikke kan konkurrere med andre foretak om råvaren.

Et tredje moment tilsier også et kritisk blikk på bedriften: Bruken av miljøfiendtlige kjemikalier i bedriftens tidlige liv og hvor restene av disse kjemikaliene nå befinner seg begravd rundt på et industriområde som drenerer ut i det vernede Vefsnavassdraget, samt den uspesifiserte utslippstillatelsen bedriften opererer med i dag. Arbor fikk i 2015 godkjent en forlengelse av den uspesifiserte utslippstillatelsen gitt i 1970 av det som da het Røykskaderådet. Uspesifisert betyr her at det tillates drift, men ingen vet hva og hvilke mengder som slippes ut. På sine nettsider skriver Arbor: «Våre ubehandlede veggplater i spon er Svanemerket. Dette er garantien for et miljøvennlig produkt.» Arbor sier altså sine produkter miljøsertifiserte. Det er vanskelig å skjønne hvordan når hverken myndigheter eller kunder vet hva og hvor mye bedriften slipper ut til luft, vann og jordsmonn. Ikke bærekraftig på den måten heller.

Det kan virke som om det er igangsatt en kampanje for en bedrift som uansett ikke kan overleve uten kunstig åndedrett og tilgivelse for tidligere synder. Det kan umulig være klok politikk å hogge ned uerstattelige naturverdier for å opprettholde denne produksjonen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags