Pensjonsreformen – fra solidaritet til egoisme

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevJeg har ganske nylig blitt «ekte» pensjonist (67 år). Pensjonsreformen gjør at jeg nå kan heve full pensjon og samtidig jobbe og tjene så mye jeg vil hvis jeg har helse til det. Hele tankegangen bak alderspensjonen som sikring av inntekt når du ikke lenger kan stå i arbeid er borte. Solidaritet er erstattet av individuell rett.

Hvordan en tenkte historisk illustrerer fellesprogrammet mellom alle partier rett etter andre verdenskrig: ”De sosiale trygder samarbeides så vi får en felles trygdeordning ved sykdom, uførhet, arbeidsledighet og alderdom”. Altså: Trygd og pensjon som sikker inntekt hvis og når arbeidet blir borte.

Innføringen av det nye pensjonssystemet har ført til grov urett som har rammet mange lavtlønte i privat sektor – særlig kvinner. En stor andel har mistet retten til å gå av ved 62 år fordi de har hatt for lav inntekt. Inntektskravet er rundt 400 000 kr. i 40 år uten afp, og litt over 300 000 kr. med afp. Dette må endres!

Etter å ha rasert pensjonsordningen i privat sektor, står den offentlige tjenestepensjonen for tur. En solidarisk pensjonsordning skal vekk og erstattes med at pensjon kobles tettere til inntekt gjennom hele livet. Fokus er individuell oppsparing. Pensjon er ditt ansvar.

Media følger opp. Pensjonsdelen i «Debatten» på NRK 28.09 var et sørgelig skue. Der deltok en forsker fra Statistisk Sentralbyrå, lederen i Unge Høyre, en tidligere Høyre-statsråd og en konserndirektør som er milliardær og støtter Høyre. Det var noe med balansen, NRK! Ikke en eneste vanlig arbeidstaker eller representant fra fagbevegelsen. Debatten ble deretter.

Rundt 28 % av befolkningen mellom 60 og 64 år er i dag uføretrygdet etter å ha slitt seg ut. Et eksempel fra 2014 viser hvor urimelig det nye pensjonssystemet er. To kolleger, Kari og Hans, jobber i samme bedrift, har inntekt på 450 000 kr., samme yrkeskarriere og pensjonsordning. Hans blir ufør ved 60 år. Med ny uføretrygd og nye opptjeningsregler i folketrygden ville han få en alderpensjon fra 67 år på ca. 255 000 kr. Kari jobber til 67 år slik at hennes alderspensjon blir rundt 330 000 kr. På toppen har Kari 450 000 kr. pr. år, pluss lønnstillegg, i perioden 60-67 år, mye mer enn uførepensjon. Står Kari lenger i arbeid vil forskjellen bli enda større.

Den gamle AP-kjempen, Reiulf Steen, sa i et intervju i 2007 at han hadde vært mot pensjonsreformen fra dag én. Han understreket at Folketrygden er grunnmuren i velferdsstaten, og at når den slår sprekker, vakler hele velferdsstaten.

Skal restene av solidaritet i pensjonssystemet videreføres, må vi bygge videre på dagens offentlige tjenestepensjon og offentlig afp. Solidaritet må forsvares mot en reform som i praksis oppfordrer til egoisme og spekulasjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags