På randen av storkrig?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet er gammel lærdom at sannheten er det første som går tapt i en krig. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPWC) erklærte tidlig at den ville etterforske hva som hadde skjedd i Douma i Syria. Nå er de på vei til Syria. Hvorfor ikke vente på hva de har å si, før man trekker konklusjoner? Vi vet at også «opprørerne» har tilgang til kjemiske stridsmidler. I de delene av Øst-Ghouta som de er fordrevet fra, opplyser uavhengige kilder at det ble funnet flere kjemiske våpenfabrikker, beholdere med saringass og utstyr og manualer for å utvikle napalm- og fosforbomber.

Uavhengig av hva man tror og ikke tror om det påståtte gassangrepet, har det utløst den hittil kraftigste ordkrigen mellom USAs president Trump og russiske myndigheter siden Trump ble president. Han gikk så langt som å si at forholdet mellom de to landene nå er «verre enn noen gang, inkludert den kalde krigen» i en Twitter-melding.

Hvis USA retter et missilangrep mot Syria, har den politiske og militære ledelsen i Russland sagt at alle eventuelle missiler vil bli skutt ned. Trump repliserte med en twittermelding: «Gjør dere klare Russland, missiler vil komme til Syria, fine, nye og smarte!». Det er vel det nærmeste man kommer en krigserklæring på Twitter.

Flere norske eksperter på forsvarspolitikk og internasjonale forhold mener at et amerikansk angrep kan få dramatiske konsekvenser, og i verste fall kaste verden ut i en storkrig. Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier sier til VG 12. april at han er enormt bekymret, og at det er fare for en direkte militær konflikt mellom de to atommaktene. Han mener både Trump og Putin er i ferd med å bli fanget av sin egen, skarpe retorikk.

Nå vurderer både Storbritannia og Frankrike å slutte seg til et eventuelt amerikansk angrep. Britiske ubåter skal ha fått ordre om å forflytte seg slik at de er klare til å rette et angrep mot stillinger tilhørende det syriske regimet. Samtidig kommer meldinger om at syriske regjeringsstyrker har tatt kontrollen i hele Douma, «opprørernes» siste bastion.

Vi har en uhyre farlig situasjon nå som kan sammenlignes med Cuba-krisen i 1962. Det nytter ikke å lukke øynene og håpe på det beste. Det kreves handling også fra oss vanlige dødelige for å stoppe galskapen. Da USA og Sovjet ville utplassere atomraketter i hver sine området i Europa i 1979/80, vokste det fram en stor folkebevegelse – Nei til atomvåpen. Titusener i Norge og hundretusener i andre land i Europa gikk ut på gatene og demonstrerte.

Det trengs en ny slik folkebevegelse for å redusere faren for storkrig, og presse fram en annen utvikling. For alle som ønsker fred, og det er de aller fleste både her og i resten av verden, er dette helt nødvendig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags