Forsvar IA-avtalen og sykelønnsordninga!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet har ulmet lenge i debatten om sykelønnsordninga. De fire borgerlige ungdomspartiene har hatt et felles utspill om å redusere den til 80 %. Venstre programfestet i 2017 at de vil kutte i sykelønna, og Høyres finanspolitiske talsperson, Henrik Asheim, er også for kutt.

I mange år har avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) vært en effektiv bremse på alle forsøk på å endre sykelønnsordninga. Nå skal IA-avtalen reforhandles til høsten, og da kvesser deler av arbeidsgiversida knivene. Både Virke, Spekter og NHO ser på en skroting av IA-avtalen som et reelt alternativ. Det bør bekymre alle vanlige arbeidstakere.

IA-avtalen er et kompromiss. Fagbevegelsen har fått en garanti mot kutt i sykelønna, arbeidsgiverne har fått garanti mot at de skal betale mer av sykelønna, og staten har fått et løfte om aktiv jobbing for å få ned sykefraværet. Målet da den første avtalen ble inngått i 2001 var 20 prosent reduksjon. Så langt har fraværet blitt redusert med ca. 11 prosent. De to andre delmålene for avtalen var å få folk til å stå lenger i arbeid, og å inkludere flere med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Det første er overoppfylt, det andre er i liten grad nådd.

Det er langtidsfraværet som er problemet. Det løses ikke med karensdager (at man ikke får sykelønn de første dagene man er syk) eller andre former for kutt. Da er det enten forhold på arbeidsplassen som det må gjøres noe med eller så er det helsetilstanden til arbeidstakeren som gjør det.

Eldre og kronisk syke har høyere fraværsbehov enn gjennomsnittet. Et inkluderende arbeidsliv vil derfor øke sykefraværet, men tjene folkehelsen. Kutt i sykelønna er i bunn og grunn et klassespørsmål. Det er stor forskjell på sykefravær ut fra hvilket yrke du har. Blant renholdere er sykefraværet på 10 %. Blant mellomledere er det på 5 %.

Sykelønnsordninga ble innført fordi folk i stillinger med høye inntekter hadde full lønn ved sykdom, men ikke vanlige arbeidstakere. Kuttes sykelønna, så vil bl.a. konsulenter og finansfolk beholde full sykelønn gjennom egne avtaler, mens folk i vanlige yrker vil bli taperne.

Det er heller ikke fornuftig at syke arbeidstakere skal presse seg til å gå på jobb for å unngå lønnskutt, både av hensyn til kolleger som kan bli utsatt for smitte ved f.eks. influensa, og av hensyn til deres egen helse. Full lønn under sykdom er et adelsmerke ved den norske velferdsstaten, som en samlet fagbevegelse har hegnet om i mange år, og som vi fortsatt må slå ring rundt.

Gunnvald Lindset

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags