100 år siden 1. verdenskrig sluttet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev11. november 1918 sluttet 1. verdenskrig etter fire år med nedslakting. Over 9 millioner soldater og over 7 millioner sivile ble drept. Galskapen illustreres best med slaget i Somme i Nord-Frankrike der 432 000 britiske soldater og 230 000 tyske soldater falt på i underkant av fem måneder.

Den utløsende hendelsen var attentatet på den Østerisk-Ungarske tronarvingen Frans Ferdinand i Sarajevo. De bakenforliggende årsakene til krigen var imperialismen og kampen om kolonier, militaristisk ideologi, alliansesystemene og nasjonalismen på Balkan.

På Berlin-konferansen i 1885 ble resten av Afrika delt mellom europeiske statsledere. Tyskland kom sent med i kolonikappløpet, og i områdene hvor de forsøkte å etablere seg hadde gjerne en eller flere andre kolonimakter etablert seg. Særlig to hendelser knyttet til Marokko i Nord-Afrika brakte stormaktene på randen av krig allerede i 1905.

Første verdenskrig ble satt i gang av tysk imperialisme og militarisme, men makthaverne i andre europeiske stormakter hisset også til krig. Unge menn marsjerte til skyttergravene på ordre fra kyniske makthavere som var villig til å ofre hundretusener for å rykke fram en kilometer. Militaristene i Tyskland mente de måtte ta et oppgjør med Tsar-Russland før det var for sent. De måtte bare ta Frankrike først, slik at de unngikk en to-fronts krig. De regnet med at dette skulle ta ca. 40 dager. Resten av historien kjenner vi.

Hva har vi lært av 1. og 2. verdenskrig? Den største NATO-øvelsen siden den kalde krigen Trident Juncture gjøres til underholdning. INF-avtalen om mellomdistanseraketter er i ferd med å bli avviklet. Kretser i USA diskuterer muligheten for å vinne «en begrenset» atomkrig. USA bruker desidert mest penger i verden på militæret. Drivkraften er profitten til «det militær-industrielle kompleks» som USAs tidligere president Eisenhower advarte mot, og å opprettholde USAs rolle som verdensmakt. Tall fra 2017 viser at USA bruker 35 %, Kina 13% og Russland 3,8% til militæret.

Underskuddet som USAs militærutgifter skaper i nasjonalbudsjettet er ikke holdbart i lengden. Det er bare mulig fordi dollar er verdens betalingsmiddel, spesielt ved kjøp og salg av olje. Makthaverne i USA opplever at makten deres er truet av Kina, som har gjort det mulig for alle å kjøpe og selge olje i kinesisk valuta (renminbi). USAs nylige innføring av boikott av Iran framskynder og forsterker denne prosessen.

På begynnelsen av 1970-tallet var det en stor og slagkraftig folkebevegelse i Norge og resten av Europa mot atomvåpen. Freds- og antikrigspolitikken stod sterkt. Det haster med å organisere en ny slik bevegelse mot krigshissing, mot oppsigelse av INF-avtalen og hindre et nytt atomvåpenkappløp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags