Barnevernet i Alstahaug

BARNEVERN: Barnevernet kan ikke velge om de har råd eller ikke til å gi den hjelpen som trengs, påpeker skribenten. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud, ANB

BARNEVERN: Barnevernet kan ikke velge om de har råd eller ikke til å gi den hjelpen som trengs, påpeker skribenten. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud, ANB

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Leserbrev Fellesorganisasjonen (FO) Nordland ønsker å stille politiker og administrasjon i Alstahaug kommune spørsmål vedr. noen av deres uttalelser, som var å lese i Helgelendingen torsdag 20. oktober.

Fellesorganisasjonene (FO) er et fag- og profesjonsforbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO har mange medlemmer som jobber i barneverntjenestene. De fleste som jobber i barnevernet har et genuint ønske om å bidra til at barn får en best mulig oppvekst. Dette er ansatte med et stort engasjement og kjærlighet til jobben de gjør. Det våre medlemmer trenger, på lik linje med andre arbeidstagere, er støtte fra sine arbeidsgivere, og trygghet og ro til å kunne få utføre jobben sin på en best mulig måte.

I Helgelendingen kan vi lese at administrasjonssjef Børge Toft registrerer millionoverskridelse fra sektoren barnevern, og at han blir «oppgitt over at barnevernet ligger høyt kostnadsmessig i forhold til andre kommuner». FO Nordland viser til at hvis man tar en rask titt inn i Alstahaug kommune sin økonomiplan for 2016 – 2019, har kommunen selv forklart hvorfor de ligger kostnadsmessig noe høyere enn andre kommuner. Sitat «I følge KOSTRA-tallene har Alstahaug høye utgifter for barnevernsområdet. Disse tallene er imidlertid noe misvisende, da utgifter knyttet til bosetting av enslige mindreårige flyktninger er ført på samme funksjon som utgifter knyttet til ordinære barnevernstiltak. De reelle utgiftene til barnevern direkte er derfor lavere enn det som framkommer i KOSTRA-statistikken. Ca 60 % av tallene som fremkommer i KOSTRA er reelle barnevernsutgifter. Det at så få kommuner bosetter enslige mindreårige, vil sammenlikningen med andre kommuner gjennom KOSTRA bli noe misvisende».

Samtidig er ikke høye kostnader på barnevernsbudsjettet automatisk en indikasjon på hvordan det jobbes barnevern. Spesielt i små kommuner vil en institusjonsplassering vises fort på et kommunebudsjett. Hvis et barn eller ungdom f.eks. trenger en plass på institusjon koster det gjennom Bufetatsystemet kr. 66.900,- pr. måned. Og hvis Bufetat ikke har et tilbud som passer til det konkrete barnet/ungdommen, må barneverntjenesten ut på det private markedet, og da kan kostnadene fort bli enda høyere. Men barnevernet kan ikke velge om de har råd eller ikke til å gi den hjelpen som trengs. Det er det barnevernsloven som regulerer.

FO Nordland registrerer at flere politikere i Alstahaug kommune stiller seg kritisk til barnevernet. Siv Helen Sigerstad (AP) stiller spørsmålstegn om: «Er det mulig å peke på hvilken retning de skal gå»? FO kan vise til at barnevernet alltid går i barnevernslovens retning. Det betyr at det skal gis rett hjelp til rett tid, og da kan det være borti mot umulig å utarbeide et forutsigbart budsjett. Som vist ovenfor er det nok at man midt i et år får en familie som trenger et opphold på senter for familie og barn, i et halvt år, så har man fått en utgift på 401.400,- som man ikke kunne forutse da budsjettet ble utarbeidet.

Peter Talseth (Sp) viser til at man kjøper en «vare der man ikke er i stand til å vurdere hva man får», og han viser videre til at han ikke tror «det er sunt eller ønskelig hvis man over tid har mistillit til det produktet man kjøper». Det er sjelden FO Nordland registrere at kommunepolitikere bruker så harde ord mot en tjeneste som skal beskytte de aller svakeste i samfunnet – barna. I barnevernet jobber vi ikke med «varer og produkter», vi jobber med mennesker, familier som trenger støtte og hjelp, barn som utsettes for omsorgssvikt fra dem som var ment å beskytte dem, ungdommer som sliter med rus og psykiske utfordringer - en givende og krevende jobb, som på godt og vondt både gir og tar energi og krefter. Det føles ikke godt å få servert fra politikere at de har mistillit til produktet de kjøper, ut fra at kostnadene er blitt høyere enn det de hadde forutsett.

I tillegg viser Trond Johansen (Frp), med støtte fra Talseth, til at han «ikke er sikker på om Alstahaug bør ha et interkommunalt barnevern», og «tror at vi trenger tiden frem til budsjettmøtet før vi tar et endelig standpunkt til om vi skal signerer en ny avtale for barnevernet», noe ordfører Bård Anders Langø er enig i. FO Nordland viser til at på ny kan man gjøre et raskt lite søk i kommunestyrevedtakene til Alstahaug kommune. Kommunestyret i Alstahaug vedtok den 22.06.16 «1. Kommunestyret i Alstahaug vedtar foreslåtte samarbeidsavtale om interkommunalt barnevern som forelagt. 2. Kommunestyret forutsetter at barnevernstjenesten har egen enhetsleder med eget budsjett- og personalansvar. 3. Kommunestyret ønsker at det foretas en forvaltningsrevisjon av barnevernstjenesten». FO Nordland stiller spørsmål med om man kan se bort fra et kommunestyrevedtak, og så tvil om man skal signere en avtale som er vedtatt?

FO Nordland anmoder politikere i Alstahaug om å setter seg inn i hvordan det jobbes barnevern. Vi foreslår at dere inviter de barnevernsansatte sammen med ungdommer fra Landsforeningen for barnevernsbarn, og at dere tåler å høre om hva man ser og opplever av inntrykk - på godt og vondt - før dere ser på tallene og konkluderer med at dere er bekymret og har mistillit til en tjeneste som har så stor betydning for de vi har størst ansvar for i vårt samfunn – Barna! 

Gunhild Holthe

Fylkesleder i FO Nordland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken