Tilsvar til tilsvar til Allskog

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevNæringspolitisk sjef i Allskog ser ut til å bruke mye energi på upresise avsporinger, å svare på ting som ikke har blitt fremsagt og på å dra inn helt uvedkommende argumenter.

Først må jeg kommentere åpninga av Brustad Moe sitt tilsvar: "Vi i skogbruket forstår ikke Naturvernforbundets motstand mot økt bærekraftig bruk av fornybare ressurser fra skogen for å erstatte bruk av fossile ressurser. I sitt tilsvar til ALLSKOG i Helgelendingen den 18.april brukes feilaktige påstander for å fremme budskapet om å la skogen stå urørt."

Nei, hverken Allskog eller Brustad Moe snakker på vegne av heile det norske skogbruket. For å svare helt konkret: Naturvernforbundet er ikkje motstandere av bærekraftig bruk av fornybare ressurser, tvert imot er det nettopp det vi jobber for. Vi er derimot uenige med feks Allskog om hvor lista ligger for å kalle noe for bærekraftig, det er lite i det som Anna Ceselie Brustad Moe i Allskog beskriver 28. april som kan kalles bærekraftig i et miljø- og klimaperspektiv.

Brustad Moe baserer sitt forrige innlegg på det premisset av Naturvernforbundet kommer med feilaktige påstander, noe hun ikkje klarer å underbygge, Selvfølgelig er Allskog og Naturvernforbundet på hver sin side av bordet, men det har med verdier og næringsinteresser å gjøre og man burde klare å holde seg til de faktiske forhold uten å bedrive svimlende og usammenhengende argumentasjon.

Kjapt til punkt 1 i Brustad Moe sitt forrige innlegg: "Naturvernforbundet påstår at hogst i vårskogen i hekke- og yngletiden bør stoppes, fordi Naturindeks for Norge forteller at skogens økosystem er så dårlig."

Nei, det har vi ikkje sagt. Derimot begynte denne underlige føljetongen med at undertegnede skrev innlegget "Stans all hogst i vårskogen" der vi oppfordrer skogbruket til å la dyr og fugler få fred i hekke og yngletia fordi dette reint faktisk er opp til næringa sjøl så lenge de ikkje er lovpålagt å ta slike hensyn. En reint verdibasert oppfordring der altså. Folk flest synes det er merkelig og opprørende at det er fullt lovlig å hogge trær med fugleunger i. Ikkje veldig rart.

Naturindeksen sier noe om tilstanden i skogen, men ikke hva man skal gjøre for å bedre dette. At Allskog er misliker denne antyder heller en manglende virkelighetsforståelse for hvordan det faktisk står til i skogen enn kvaliteten på datagrunnlaget. Det er riktig at Naturindeks for skog ble kraftig kritisert av skogbruksinteresser. Å påstå at den ikke er anerkjent av det offentlige faller på sin egen urimelighet ettersom den faktisk er anvendt av offentlig forvaltning.

Det er svak dekning for å si at utviklingen for rødlisteartene i skog bedres. Det er noe færre skogarter på 2015-rødlista sammenlignet med 2010-rødlista, men forskjellen er så marginal at det er vanskelig å si noe sikkert. Artsdatabanken har fremstilt et nyansert syn på dette, inkludert at det i stor grad er ny kunnskap som er årsak til endret status, ikkje så mye reelle forandringer i skogen. Men skognæringen plukker som vanlig ut bare det de liker best. At det fortsatt står svært mange skogarter på rødlista betyr uansett at situasjonen er i vedvarende forverring, ikkje engang stabil. De artene det er bedring for er begunstiget primært av det skogbruket ikkje gjør, heller enn det de gjør. Altså at det en del steder (f.eks. på Vestlandet) ikkje hogges i det hele tatt pga dårlig lønnsomhet, og at det der blir mer død ved. Økningen i død ved skyldes i begrenset grad skogbrukets miljøhensyn, dessverre.

Ifølge den norske rødlista for naturtyper har skogbruket negativ påvirkning på så mye som 85 prosent av de rødlistede artene i skogen. Dette skyldes et omfattende, og i nyere tid, mer intensivt skogbruk. Det er ikkje så rart at bruk av en naturressurs har en negativ påvirkning på naturen, og å fornekte dette blir bare merkelig. Naturvernforbundet er ikkje mot skogbruk i seg selv av den grunn, det viktigste er hvilke tiltak en kan ha i forvaltningen av norske skoger for å sikre både naturmangfold og naturgoder fra skogen på en best mulig måte. Herunder kommer driftsformer som skåner naturen, spesielt i verdifulle områder med truede og sjeldne arter og naturtyper. Sertifisering kan være er ett bidrag til dette, selv om dette i seg selv ikkje nødvendigvis er tilstrekkelig for å sikre naturen. FSC er per i dag den standarden som har klart best miljøhensyn i skog, selv om vi fremdeles ikke har fått på plass en nasjonal standard. Derfor er den å foretrekke framfor PEFC, som ingen miljøinteresser støtter opp om.

Det er helt feil at FSC ikke finnes i dag i Norge, og det er svært merkelig at Brustad Moe som næringspolitisk sjef i en skogbruksorganisasjon tilsynelatende ikkje vet dette. Det er en god del eiendommer i særlig Viken som er FSC-sertifisert i dag, basert på en såkalt generisk internasjonal FSC-standard. Naturvernforbundet mener vi har god dekning for å si at FSC er bedre enn PEFC. Blant annet skal FSC-eiendommer sette av 10 % av skogen til miljøhensyn på eiendomsnivå, mens PEFC har i snitt 1,5-2 %. Ganske mange, kanskje opp mot 50 %, av PEFC-eiendommene har null nøkkelbiotoper. Det blir ikke godtatt på FSC-eiendommer, der alle må sette av 10 %. Det er også andre ting ved FSC som er bedre, inkludert at det er noe større krav til demokratisk medvirkning.

Det er - helt riktig - i gang forhandlinger om en ny nasjonal FSC-standard. Hvor Allskog har det fra at resultatet av de nylig påbegynte forhandlingene ligger an til å båndlegge store arealer, og hvem som forskutterer noe slikt, er ukjent for oss. Dette virker tatt ut av løse luften, men det kan jo hende Brustad Moe har egne oppfatninger om dette. Foreløpig er det i hvert fall ikke fremmet noen krav i den retning fra de som deltar i forhandlingene, for disse er nettopp startet opp. Vi tror og regner med at FSC blir en god miljøstandard, bedre enn den generiske som brukes i dag. Den kommer også til å bli bedre for skognæringen, fordi den blir mer tilpasset norske forhold enn den generiske.

Brustad Moe er for øvrig ikkje en del av forhandlingene om en ny FSC-standard, men er representert ved Nils Bøhn fra Norges Skogeierforbund. Det er for øvrig ikke riktig at en nasjonal FSC-standard ikke blir klar før 2020. Nåværende plan er å ha standarden klar i løpet av 2018.

Det ER helt riktig at ingen miljøorganisasjoner stiller seg bak PEFC. Friluftsrådenes Landsforbund er en sammenslutning av kommunale friluftsråd, og slik sett å betrakte som en slags friluftslivsorganisasjon og har deltatt i prosessene i kammeret for "Sosiale interesser", sammen med f.eks. andre friluftslivsorganisasjoner, arbeiderorganisasjoner og Skogselskapet. Det er overhodet ikkje riktig at Friluftsrådenes Landsforbund leverte krav på vegne av en samlet miljøbevegelse. Tvert om valgte miljøorganisasjonene OG Norsk Friluftsliv helt bevisst å stå utenfor "forhandlingene" på grunn av hvordan de var skrudd sammen. Mens demokratisk sammenskrudde forhandlinger om PEFC (da "Levende Skog") fortsatt pågikk (fram til 2010) bestod miljøkammeret av våre nære samarbeidspartnere i WWF og Sabima, men begge trakk seg ut i 2010 da skogeierne ikke stod ved sine forpliktelser knyttet til fremmede treslag. Det er også disse to organisasjonene som er i miljøkammeret i de pågående FSC-forhandlingene.

Det ville være svært mistenkelig om Allskog ikkje hadde noen brudd på sertifiseringen. Alle som driver med sertifisering og som sjekker virksomheten ordentlig har avvik hele tiden. Det er normalt, og er i og for seg i større grad en indikasjon på god kontroll enn nødvendigvis dårlig skogbruk, selv om mange avvik også indikerer dårlig praksis. Hvorvidt Allskog har flere brudd enn andre veit vi ikkje. Det Brustad Moe refererer til, og som hun kanskje viser til, er at Allskog pr 2012 hadde flest hogster i nøkkelbiotoper. Det må regnes som et grovt avvik, men det er også mange andre typer avvik. At Allskog, og andre sertifiserte aktører, selv kan "lukke avvik" og avslutte saker er en betydelig svakhet i norsk skoglovgivning. Næringsaktører som er satt til å kontrollere seg sjøl må kunne sies å være selve definisjonen av begrepet "bukken og havresekken", eventuelt "bukta og begge endene". Samtidig er det nok riktig at det forholdsvis betydelige antall hogster i nøkkelbiotoper fram mot 2012 nå har gått drastisk tilbake. Det er nå bare svært få nøkkelbiotophogster i året, så det er faktisk bra at næringen har fått langt bedre kontroll på det. Det er også riktig at det blir stadig forbedringer i digialisering og teknisk utstyr. At det fortsatt likevel kan skje hogster i nøkkelbiotoper i er dessverre ikkje til å unngå fullstendig. Vi tviler på at Allskog har hatt NULL slike avvik siden 2012, men det kan jo tenkes at det stemmer ettersom dette er informasjon vi ikkje har innsyn i.

Når det gjelder klima, skogvern og skog er det selvsagt delte meninger blant aktørene om hva som er best. Brustad Moe motsier seg selv i dette korte avsnittet. Skogen er vårt mest artsrike livsmiljø, og skogvern er derfor en svært effektiv måte å sikre naturmangfoldet på. Det er svært gledelig at vi nå har fått et skogvernmål i Norge, og vi ser fram til at en skogvernstrategi også kommer på plass. Videre er skogvern også et svært godt klimatiltak, all den tid det aller meste av karbonet i våre nordlige skoger er bundet i bakken. Dette finnes det mye god forskning på, som er langt bedre begrunnet enn i notatet «Vern eller bruk av skog som klimatiltak». Det er ikkje riktig at notatet slår fast at vern av skog ikkje er et klimatiltak. Det notatet sier er at man ikke riktig vet. For øvrig er dette notatet en svært tynn, selvmotsigende og dårlig "rapport", som også blander sammen forskning og forvaltning.

Det FNs klimapanel har sagt er, som Brustad Moe nevner, er at klimamålene ikkje kan nås uten bruk av skogressurser. Det er ikkje det samme som at klimamålene kan nås ved intensivert hogst. Det er heller ikkje uten videre slik at intensivert hogst er løsningen klimapanelet peker på, men like gjerne bedre bruk av de skogressursene vi har. Denne tematikken er omstridt både i klimapanelet og blant andre forskere, og usikkerheten er stor. Det som derimot er helt sikkert er at et bredt flertall på Stortinget sier at vi trenger betydelig mer skogvern. Og jo, det er tap av biomangfold i norske skoger så lenge vi har en mengde arter på rødlista - som beskrevet over. At visse indikatorer peker svakt i riktig retning betyr ikkje at situasjonen er i bedring. Det betyr eventuelt at det går litt mindre i dårlig retning en før, noe som i og for seg er bra - men ingen grunn til stor jubel.

En ytterligere intensivering av norsk skogbruk vil med dagens skoglovgivning og skogbrukspraksis ikkje begunstige naturen. I et grønt skifte må fokuset heller vris over på hvordan en kan sikre god verdiskaping i skogen samtidig som naturmangfold og naturgoder ivaretas. Det vil lønne seg på sikt.

For øvrig er det fint at Brustad Moe peker på det flotte mangfoldet i skogen. Vi veit at mange skogeiere er glad i og opptatt av skogens mangfold. Mange skogeiere deler våre bekymringer angående både hogst i hekketia og den økte industrialiseringen av skogbruket. Vi trenger selvfølgelig et samarbeid med alle gode krefter i næringen for å få til et bedre og bærekraftig skogbruk i Norge.

Til slutt gjentar vi vår oppfordring om at Naturvernforbundet i Nordland oppfordrer alle som eier skog om å vente med hogst til hekke- og yngletiden er over.

Tage Vedal

Skoggruppa

Naturvernforbundet i Nordland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags