«Det kan virke som om markedskreftene nå har overtatt politikernes posisjon i styringen av statseide selskaper»

Av
DEL

LederDet har vakt stor og berettiget bekymring at Telenor har varslet at det gamle ledningsnettet til telefoni og bredbånd nå skal avvikles til fordel for fiber og mobiltelefoni. Nå varsler Telenor at de som er bekymret bare kan ta det helt med ro. Tilbudet skal bli bedre, ikke dårligere, er løftet fra Telenor som understreker at det skal gjelde for alle.

Det interessante med dette løftet er at man i samme setning sier at det nå skal legges til rette for et samarbeid med kommunene for å finne de beste løsningene. Dersom dette samarbeidet dreier seg om å avdekke «svarte hull» i dekningen, enten det gjelder bredbånd eller mobildekning, skjønner vi tilnærmingen. Men det er neppe det som er motivet for samarbeidet. Tvert om. Skal hele befolkningen få et bedre tilbud i et nytt mobil- og fiberregime, må kommunene pent finne seg i å bidra til realiseringen. Det betyr i praksis å bidra med penger.

Telenors tilnærming utløser minst to prinsipielle spørsmål. For det første er Telenor et statseid selskap med milliardoverskudd, og man skulle tro at generalforsamlingen ved samferdselsministeren var i stand til å legge føringer for prioritering av oppgaver. For det andre er det ikke Telenor som skal gi forsikringer om at hele landet skal bygges ut og at folk skal ha like teletilbud uavhengig av hvor de bor. Det er faktisk en politisk oppgave.

Etter vårt skjønn svikter det på begge områder. For det første skal man lete lenge for å finne politiske ambisjoner om å bygge ut hele landet. Det finnes haugevis med eksempler på at det stikk motsatte skjer, ikke minst gjennom en historisk sentraliseringsbølge. For det andre var det slik at statens engasjement i ulike selskaper var forankret i en politikk som gikk ut på at det skulle bo folk og skapes verdier over hele landet.

Det kan virke som om markedskreftene nå har overtatt politikernes posisjon i styringen av statseide selskaper. Det er bedriftsøkonomien som råder grunnen og ikke samfunnsøkonomien. Resultatet er at all samfunnsutbygging måles i netto økonomisk gevinst. Da må resultatet bli at distriktene legges ned. For distriktene gir ikke tilstrekkelig avkastning på investert kapital. Slik demonteres nasjonen. Bit for bit.

Derfor er vi ikke så rent lite bekymret for Telenors løfter om at tilbudet om bredbånd og telefoni skal bli bedre når kobbernettet kuttes. Faren for at dette blir et nytt moment i demonteringsbølgen er overhengende. Ikke minst dersom kommuneøkonomi blir en viktig faktor. Så håper vi inderlig at vi tar feil.

Etter vårt skjønn må politikerne på banen i langt sterkere grad. Ikke nok med det. Praktisk politikk må i sterkere grad tuftes på et mål om å bygge hele nasjonen, og målene kan kun realiseres ved at våre fremste tillitsvalgte tar et sterkere grep om utviklingen. En god start er å sørge for en aktiv utøvelse av eierskapet i viktige statseide selskaper.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags