Kronikk Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På Helgeland, og da særlig i Mo i Rana og Mosjøen, har vi levd av, med og for industrien vår i nesten en mannsalder. Hverdagen til de fleste husholdningen her på Helgeland er på en eller annen måte påvirket av konjunkturer, valutakurser, strøm- og råvarepriser. Vi lever konkurranseutsatt og er en del av en globale økonomien: Det som treffer den, treffer også oss.
Vi er nå i startfasen av to store trendskifter for industrien vår. Treffer disse oss rett i armene eller rett i magen? Dette treffer oss rett i armene, og de nye trendene kan vi trygt omfavne!
De to store trendskiftene jeg snakker om er det som omtales som Industri 4.0 og Det grønne skiftet. La meg forklare:
Industri 4.0 er et begrep som kommer fra Tyskland. Begrepet brukes om en omfattende strategisk endring i bransjen hvor målet er å sikre konkurransekraft og utvikle nye forretningsmodeller: Tiltakene handler om effektivitet og kvalitet. Robotteknologi og digitalisering er viktige ingredienser i Industri 4.0.
De siste tiårene har mange industrikonsern flyttet produksjonen sin til asiatiske lavkostland. Dette fordi lønnsnivået i den vestlige verden var for høyt til å kunne konkurrere med asiatiske lønninger. Med økt robotisering og digitalisering er ikke lenger lavere lønnsnivå ett konkurransefortrinn; tvert imot.
For å programmere roboter og vedlikeholde digitaliserte prosesser trengs høykompetente fagarbeidere. Det har vi her på Helgeland. Begreper som «verdens beste fagarbeidere» og «den produktive norske fagarbeideren» blir ofte brukt som en viktig forklaring på den høye konkurranseevnen til norsk – og nordnorsk - industri. Det er nå flere eksempler på at utflaggingen av industri fra Norge er i ferd med å snu.
For å lykkes med robotisering og digitalisering av prosesser er samarbeidet mellom industribedriften og utviklingsmiljøene avgjørende. Teknologien er tilgjengelig for alle i hele verden, men vi har med vår unike industrikompetanse bedre forutsetninger for å se teknologi og prosess i sammenheng. Det er det som gjør at vi vil lykkes. Det er ikke tilfeldig at Sintef nå har etablert seg med datterselskap på Mo i Rana.
Industribedriftene på Helgeland er allerede i gang med Industri 4.0. Roboter i form av førerløse kjøretøy kjører allerede i høst rundt i hallene hos Alcoa i Mosjøen, og Sintef Helgeland jobber tett med både Mo Industripark og Alcoa Mosjøen med prosjekter knyttet til automasjon og digitalisering.
Så over til den andre trenden som treffer oss: Det grønne skiftet. Gjennom Parisavtalen har verden vedtatt ambisiøse klimamål som vil kreve tunge forpliktelser fra Norge. Sirkulærøkonomi og satsing på grønn industri er en nye og effektive måter å håndtere klimautfordringene våre på. Det grønne skiftet innen industri har vi hørt om før: Arve Ulriksen i Mo Industripark er en god ambassadør dette, og industrimiljøet i Rana leder an i sirkulærøkonomien i industri-Norge.
Få regioner i verden har de samme forutsetningene som Helgeland til å møte den globale veksten i etterspørselen etter metaller og mineraler, kombinert med skjerpede krav til miljøfotavtrykk. For prosessindustrien handler det blant annet om at metallene produseres med ren vannkraft. I tillegg har næringen gjennom harde særnorske miljøkrav allerede har kommet langt med energieffektivisering, ivaretakelse av sidestrømmer og reduksjon av utslipp. Resultatet er at prosessindustrien på Helgeland er konkurransedyktig til tross for et høyt lønnsnivå og avstandsulemper.
Det grønne skiftet og sirkulærøkonomien stiller store krav til ressursbruk, gjenvinning og ivaretakelse av sidestrømmer. Mo industriparker har spesielt gode forutsetninger for å kunne koble verdiskaping og bærekraft ved at mange ulike industribedrifter ligger tett på hverandre. Det gir unike muligheter for gjenvinning og gjenbruk av energi, samt for at sidestrømmer fra en bedrift kan bli verdifullt råstoff hos en annen. Mo industripark har jobbet systematisk med dette over mange år, og har satt nye offensive mål når det gjelder energigjenvinning, behandling av sidestrømmer og utslippsreduksjoner. Mo Industripark sin visjon er å bli en grønn industripark i verdensklasse.
Når denne visjonen kobles mot mulighetene som ligger i Industri 4.0 er det få i miljøer som kan slå Mo Industripark. Da er Mo i Rana ikke bare Nord-Norges industrihovedstad, men Norges, og kanskje kan det tenkes enda større tanker.
Vær stolt, dere, vi har industri i verdensklasse!
Kommentarer til denne saken