Muligheter, videreutvikling og vekst

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mediebransjen i Norge har vært gjennom svært store endringer de siste 15–20 årene. Endringene berører også lokale mediehus. Stadig flere av våre lesere vil ha lokale nyheter på digitale plattformer. Det betyr mer digitalt innhold, litt mindre papir og bedre tid til god journalistikk.

Alle endringer er krevende. For endring innebærer at du må gjøre noe nytt, noe ukjent og noe som krever at du både jobber og tenker litt annerledes i dag enn du gjorde i går. Men endring innebærer også utvikling. For hver dør som lukkes, åpner det seg nye. Det gir handlingsrom, nye muligheter og nye utfordringer.

Midt på 90-tallet tok norske medier i bruk internett. For oss var det en ny og spennende mulighet til å spre innhold til et enda større publikum. Ut over det var det minimalt med refleksjon over hva denne nye muligheten kunne innebære. Det kjennetegnet hele mediebransjen og førte til en massiv spredning av gratis nyheter. Vi var i gang med å sage av den greinen vi satt på.

Etter hvert kom framveksten av sosiale medier. Også dette ble ansett som noe nytt og nyttig. Ingen så for seg verken internett eller sosiale medier som noen trussel, men utelukkende en mulighet for å spre innhold. Nå har sosiale medier, eid av utenlandske giganter, en stor markedskanal som genererer milliarder i overskudd – penger som utelukkende havner i utlandet.

Knapt noen bransje har kavet så mye som mediebransjen for å legge de riktige strategier i en digital verden. Fortsatt kaves det mye, men bildet har blitt betydelig mye tydeligere de senere år. For Helgelendingen innebærer det en erkjennelse av at stadig flere av våre lesere ønsker tilgang til nyhetene på digitale flater, enten det er pc, nettbrett eller mobil. Mens annonseinntektene var selve grunnmuren i mediehusets økonomi for noen år tilbake, er det inntektene fra leserne som nå er de viktigste. Så legger jeg ikke skjul på at det er summen som er avgjørende. Men denne vridningen av inntektsstrømmen gjør også noe med hvordan vi tenker og legger våre strategier.

Lokalavisen er en unik formidler av lokale nyheter, debatt, kjøp og salg. Lokalavisen skal også være en aktør der vi som en viktig del av vårt samfunnsoppdrag skal påvirke samfunnsutviklingen. Gjennom journalistikken skal vi formidle ulike oppfatninger og på den måten bidra til lokal debatt. En debatt som er selve grunnlaget for vårt demokrati og vårt politiske system. Vi skal ettergå beslutninger og anskueliggjøre konsekvenser, og vi skal være på parti med svake i samfunnet, de som av en eller annen grunn ikke når fram med sin sak i det offentlige ordskiftet. Samtidig skal vi underholde og være den beste lokale arenaen for kjøp og salg og på den måten bidra til aktivitet og vekst. Vi har med andre ord svært ambisiøse mål med det vi driver med. Da må vi også forsikre oss om at vi bruker ressursene vi rår over på en best mulig måte. I motsatt fall utarmer vi oss selv. Og det er ikke på den måten vi skal møte morgendagens utfordringer.

Samtidig skal vi forholde oss til omfattende endringer i samfunnet. Framveksten av digitale tjenester er formidabel. Den som ikke makter å henge med i den digitale utviklingen har ikke framtida foran seg. Vi som har jobbet i lokalavis en mannsalder har et sterkt forhold til papiravisen. Lokale nyheter og lukten av trykksverte er uatskillelige. De var i alle fall det. For også jeg ser de mulighetene digitaliseringen gir oss ikke minst når vi kan drive journalistikk og formidle lokale nyheter nærmest på direkten. Det gjør også leserne. Derfor har antallet abonnementer som kun leser avisen digitalt økt med nærmere 55 prosent siste året.

Men Helgelendingen skal også ta vare på dem som fortsatt elsker papiravisen. Jeg skriver elsker fordi det faktisk er slik. Den dagen papiravisen blir borte er det et livslangt forhold som går i oppløsning. Også jeg opplevde det slik, helt til jeg fikk nettbrett og lærte meg å lese avisen på det. Jeg har til og med SIM-kort i nettbrettet slik at jeg kan lese avisen uavhengig av hvor jeg er, innenlands eller utenlands. Man kan vel si at jeg har innledet et nytt forhold etter at det ble slutt mellom meg og papiravisen.

Men vi skal fortsatt gi papiravisleserne et godt tilbud med en fyldigere avis fire ganger i uken fra 29. mai. Mandag, onsdag, torsdag og fredag er framtidas avisdager. Mitt mål er at endringen skal føre til at vi bruker mer tid på journalistikk og mindre tid på å fylle tomme papiravissider. På den måten får du flere og bedre lokale nyheter. Samtidig er det viktig å påpeke det faktum at det er mulig å få avis hver dag, men da på nettbrett, pc eller mobiltelefonen. Jeg skal vokte meg vel for å pynte brura, men av egen erfaring vet jeg at det er mulig å lese både nyheter, reportasjer, debatt og mye annet godt lokalt nyhetsstoff produsert av Helgelendingens dyktige journalister, på nettbrett, uten at kaffen får noen usmak av den grunn. Men det krever litt endring.

Det er en slik endring vi som jobber i media har vært og er inne i. For oss dreier det seg om endring for å tilpasse oss nye krav og for at vi også i fortsettelsen skal ha deg som trofast leser av Helgelendingen. Vi har valgt å se mulighetene. Det er etter mitt skjønn det beste utgangspunktet for at vi også i framtida skal ha en lokalavis som er en sterk røst i samfunnsdebatten og som bidrar til aktivitet, utvikling og vekst i lokalsamfunnene vi er til stede i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken