Helgelandssykehuset for dummies: - Ganger du dette opp med 20 for å vise bærekraft, så forverres Mo

Av
DEL

MeningerHvor er vi i prosessen:

Man kan få inntrykk av at man skal bestemme lokalisering og tomtevalg utifra skriverier i pressen. Dette stemmer ikke. Vi skal kun velge modell og område for lokalisering. Høie sa i vedtaket for Innlandet i Mars, at det skal legges ETT stort nytt sykehus i område rundt Mjøsbrua. Han sa ikke Moelv eller Biri. Dette vil si at vi for Helgeland kan si ETT sykehus i området rundt det transportøkonomiske sentrum, eller Helgelandsskrysset.

Overordnet:

Helgeland har knapt 80.000 innbyggere, på ca 18.000 km2. Det er foreslått en struktur med ETT stort sykehus, ett lite sykehus og 2 DMS. Inntill 80 % av all politiklinisk behandling skal behandles på DMS.

Sogn og fjordane har 110.000 innbyggere, på ca 18.000 km2. ETT stort akuttsykehus plassert sentralt i fylket i Førde. To små sykehus uten kirurgisk akuttberedskap i Lærdal og Nordfjordeid.

Finnmark har 2 «store» sykehus og ett DMS, og avviker fra rammene i nasjonal helseplan. Årsaken er de geografiske avstandene og er definert som et «unntak» i nasjonal helseplan. 76.000 innbyggere fordelt på nær 49.000 km2.

Modellen som administrasjonen i HSYK foreslo, med ETT stort sykehus, ett lite sykehus og 2 DMS gjør at man kan spørre: Hvor skal de hente pasientene fra? ETT stort sykehus forutsetter en befolkningsmengde på ca 60-80.000 innbyggere.

ETT-modellen er tilpasset Helgeland, med at man får ETT stort faglig senter. Dette forutsetter likevel at det plasseres så nært det geografiske midtpunkt som mulig. Årsaken er tilgjengelighet for pasienter, samt kostnadsbasen for foretaket. I tillegg vet vi at DMS skal delvis bemannes av spesialister fra det store akuttsykehuset.

ETT-modellen er betydelig mer effektiv enn to-modellen. I en verden hvor penger = tilbud til pasienter og ansatte, vil dette være kritisk. Oslo economics har anslått at forskjell i driftskostnader på ETT sykehus og to sykehus er så mye som 300 mill pr. år. Tar man høyde for økte prehospitale kostnader i ambulanse og reise, snakker vi likevel om minimum 100 mill pr år i totale besparelser (se kap 9.5/9.6 i rapport fra Oslo Economics til Alstahaug kommune om HSYH).

Om man skal regne dette om i bærekraft, dvs. langsiktig evne til å bære investeringene, opplyste Deloitte på siste styremøte at man kan gange dette opp med 20. Vi snakker derfor om en forskjell på minimum 2,0 MRD i forskjell på alternativene.

Bærekraft

Overordnet: Helse nord har vedtatt en investering i Narvik på ca 2,27 MRD på 29.000 innbyggere. I Hammerfest 2,72 MRD på 45.000 innbyggere og i Kirkenes 1.56 MRD på 30.000 innbyggere. Om det er en matematisk sammenheng mellom antall pasienter i ETT lokalsykehusområde og bærekraft, så burde man med bakgrunn i ovenstående ha en bærekraft i HSYK på mellom 4,1 – 6,1 MRD. HSYK snakker om at 3,5 MRD er langt over det man kan bære. Bærekraften i MSJ som er den høyeste er satt til 2,8 MRD.

I HSYKs analyser er forskjellen mellom de ulike modellvalgene undervurdert. Forskjellen mellom 0-modellen og ETT-modellen er satt til kun 1,0 MRD. Dette tilsvarer årslige besparelser på 1.000/20 = 50 mill. pr. år i utviklingsplanen til HSYK i 2014 ble det sagt at man kunne redusere med 110 ansatte på somatisk og kirurgisk område med å gå fra 0-modellen til ETT-modellen. Dette er uten merkantilt ansatte. Dette utgjør minimum kr. 160 mill. I tillegg vil drifts -og vedlikeholdskostnadene kunne gå ned med ca 15 – 20 mill. Dette vil utgjøre ca 180 mill pr år. På motsatt side vil økt prehospitale kostnader komme, så vi snakker fort om netto besparelser på minimum 100 mill pr år. Dette utgjør 2,0 MRD i økt bærekraft, altså en dobling av HSYKs anslag.

Transportkostnader:

Prehospitale tjenester i HSYK har i rapport fra 2018 anslått at forskjellen mellom det beste alternativet, transportøkonomisk (ca. Helgelandskrysset) og Mo i Rana er på 54 mill pr år. SSJ har en ekstrakost på ca 29 mill pr år. Dette vil si at Mo har en dårligere bærekraft på 1,080 MRD og SSJ 580 mill enn det optimale mht. pasienttransport. I tillegg kommer ambulansebehovet, som skiller med 2 nye ambulanser i MSJ, 3 i SSJ og 4 på Mo. Hver ambulanse koster 7,0 mill. Dette vil si at vi snakker om følgende ekstrakostnader pr år:

Mo: 54 mill + 28 = 82 mill SSJ: 29 mill + 21= 50 mill Nyland: 0 + 14 = 14 mill

Ganger du dette opp med 20 for å vise bærekraft, så forverres Mo med 1,64 MRD, SSJ med 1,0 MRD og Nyland med 0,28 MILL. Det vil si at det vil være nødvendig å plassere sykehuset så nært det transportøkonomiske sentrum som mulig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags