Grådighet og groteske utslag av nyfattigdom

Av
DEL

Leserbrev Grådighetskultur og en tøylesløs kapitalisme der mest mulig penger til et lite mindretall har blitt et framtredende kjennetegn ved samfunnsutviklingen. Det moralske forfallet blant sentrale toppolitikere når også stadig nye høyder. For noen gjelder det å grabbe til seg det som fins av dobbeltlønn og etterlønnsordninger.

Historien om den avgåtte fiskeriministeren fra Høyre kjenner alle. Mindre kjent er det at det samtidig ble avdekket at tidligere ordfører i Mandal for FrP mottok dobbelt lønn som statssekretær i desember pluss etterlønn i januar fra den nyetablerte kommunen Lindesnes. Det samme gjaldt tidligere ordfører for FrP i Ullensaker kommune. Han fikk etterlønn i tre måneder i fjor høst selv om han ble statssekretær seks uker etter han gikk av som ordfører.

I kontrast til dette øker nyfattigdommen i kjølvannet av regjeringas rasering av sikkerhetsnettet. Dette får stadig flere groteske utslag. Det verste eksemplet så langt er oppslaget 27.02 i nettavisa Frifagbevegelse.no. Det omhandler en tobarnsmor som måtte gi fra seg omsorgsretten for barna for å få sosialhjelp da hun mistet arbeidsavklaringspenger (AAP).
Nav avslo først søknaden hennes om sosialhjelp fordi hun ikke hadde søkt barnebidrag av faren til barna. Hun sier at hvis han skulle betalt barnebidraget på 6500 kr. i måneden, så ville det ført til at han måtte selge huset og flytte lenger bort fra barna og henne. Derfor ble hun og barnefaren enige om at det mest rettferdige økonomisk var at hun fraskrev seg omsorgsretten. «Det er barna som er viktigst oppi alt dette», sier hun.

Det er helt absurd at noen må gi fra seg omsorgsretten til sine egne barn for å kunne motta økonomisk hjelp fra det offentlige. Det viser konsekvensene av regjeringas nådeløse politikk. Hun er bare en av flere tusen mennesker som nå mister all inntekt over natta på grunn av innstrammingene i AAP.

Dette er tilbakekomsten av klassesamfunnet fra tida før velferdsstaten, der syke mennesker blir prisgitt familie og venners evne til å hjelpe dem økonomisk når staten stenger døra. I folketrygdloven står det følgende:

«Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall».

Regjeringa anerkjenner ikke dette problemet, eller velger bevisst å lukke øynene for konsekvensene av sin egen politikk. De snakker bare om hvordan systemet «skal fungere» på papiret, men forholder seg ikke til slik det er i virkelighetens verden for stadig flere. Det trengs en radikal, ny politisk kurs for å bekjempe denne utviklingen og gjenreise en solidarisk velferdsstat.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags