Ute til lunsj norwegian style

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

God helg «My future world» heter utvekslingsprogrammet med miljø, landskap, helse og velferd som tema, og to ungdommer, fra Estland og Italia, har inntatt heimen for ei uke. Så langt alt vel. Med nyvaska hus og bil og flidde unger skulle alt ligge til rette for å gjøre et høvelig ok førsteinntrykk. Hadde det ikke vært for at ankomsten skjer på den dagen i året med desidert høyest vannføring på de kommunale veiene, noe som selvsagt utfordrer mors begrensede kjøreferdigheter. Vi kommer velberget hjem og det er tid for velkomstmat etter at vertskapet virkelig har tatt seg på tak og åpnet bildøra for gjestene. Kofferten må de slite med selv. Nummer tre, som er vert for anledningen, disker opp med pannekaker. De går ned på høykant, så vi kjører like godt på med vafler til frokost dagen derpå. Estlenderen forholder seg passiv til tross for at mor har sagt at det bare er å forsyne seg. Til slutt spør han etter en gaffel, og skjærer fornøyd vaffelhjertene i små biter, mens vi andre rundt bordet slikker fingrene fri for syltetøy.

Å få utenlandske gjester på besøk gjør oss skjerpet. I likhet med utenlandsferier gir det oss trauste nordmenn muligheten til å se vår egen kultur med et litt annet blikk. Og for å si det sånn, vi har mye å gå på når det gjelder høflighet og dannelse. «Norwegian hands» langende over bordet er velkjent, «unnskyld meg» sitter ganske langt inne og det er ikke akkurat sånn at vi takker i tide og utide heller. Og matkulturen, den er jo som sagt et kapittel for seg. Noen ganger tar vi den riktignok helt ut med tradisjonsmat i ny drakt, og bytter du ut purreløk med basilikum i det smelta smøret, ja da er du både vill og gal. Mor, med drøyt 200 kokebøker i hylla, har en hemmelig drøm om trylle fram kulinariske opplevelser og tilbringe timevis over grytene, men når kjellerstua en kveld fylles opp av 16 ungdommer fra fem europeiske land evner hun ikke å komme opp med en eneste rett. Heldigvis er det «amerikanske uker» på nærbutikken, så sulten blir stagget med en solid dose donuts. Welcome to Norway.

Ungdommene har kofferten full av suvenirer. Kjøleskapspmagneter, nips og veggpryd med det italienske flagget overrekkes vertskapet, og estlenderen byr på hvit sjokolade fra hjemlandet, som får Freia til å blekne. Og på badet ligger håndduker med brettekanter vi forbinder med militær disiplin. De snakker om skolesystem, familieforhold og framtidsplaner, mens mor smører dagens lunsj – tradisjonelle tørre brødblingser med hvitost og skinke, supplert med noen beger islandsk yoghurt som «det lille ekstra» – og begynner febrilsk å tenke på middagen. Hva er vel mer urnorsk enn (oppdretts) laks? Det viser seg at det går med ett kilo, noe som må være bortimot rekord, og italieneren – sulteforet på grønnsaker og middelhavsoljer – forteller uoppfordret om hjemlandet og den varme lunsjen, dagens viktigste måltid i Italia. Middagen inntas klokka ni om kvelden, den er flerretters og signert hans hjemmeværende mamma Mia. Mor kan ikke annet enn å bli imponert. Og inspirert.

Ut på tur er synonymt med fjell og fjord, og siden det er vinter står hundesledekjøring på programmet. Det betyr lunsj ute i det fri. Mor ble en gang introdusert for bålmat type laks, kikerter og rømme, men motet svikter, så sekken fylles beskjemmet med pølsepinner, appelsin, Kvikk Lunsj og kakao. Og nå er det freddan. Vanligvis står taco norwegian style på menyen – med elgkjøttdeig, krydderblanding på pose og salsa på glass. Men ikke i kveld. Da blir det vegetarvarianten med søtpotet og egenkomponert krydderblanding, mango og hjemmelaga guacamole. Bon appétit!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags