Finansspekulasjon, smøring og kameraderi

Av
DEL

LeserbrevAnsettelsen 26. mars av finansspekulant Nicolai Tangen som ny sjef for Oljefondet ble møtt med hyllest av det etablerte Norge. Tangen har siden 2005 ledet hedgefondet AKO Capital som opererer med postboksselskaper både på Jersey og Caymanøyene. Sistnevnte er regnet som verdens største og verste skatteparadis.

Begrepet hedgefond ble vi kjent med under finanskrisen og Terra-skandalen. Det er investeringsfond som spekulerer aggressivt med aksjer og andre investeringsobjekter internasjonalt. Hedgefond var forbudt i Norge fram til 2010.
Nå har vi altså fått en sjef for Oljefondet som har trikset seg unna samfunnsansvar ved å plassere en gigantformue i skatteparadiser, og nå har han også markert seg ved å rundsmøre deler av samfunnseliten. Og denne mannen skal forvalte vår felles formue!

Dagen etter ansettelsen ble det stilt spørsmål fra professor for etikk og økonomi, Tina Søreide, om Tangens bruk av skatteparadis: «For oss som studerer dette, er det vanskelig å forstå hvorfor man skal bruke steder som Caymanøyene.» Norges bank sier at de ikke har fått se hele kundelista til Tangen. Likevel sier de at de har tillit Tangens «etiske standard»! Nå viser det seg også at Tangen kjenner hodejegeren som Norges Bank brukte.

Caymanøyene ble 18. februar i år satt på EUs svarteliste av oversjøiske skatteparadis. EU opprettet denne lista i 2017, og hensikten er å advare EU-land og deres selskaper mot å gi skatteparadisryttere fri adgang til EU uten at det får skattemessige konsekvenser.
Caymanøyene ble i år også plassert øverst på Financial Secrecy Index. Det er ei liste over verdens mest finansielt hemmeligholdte land. Den vanligste kritikken mot Caymanøyene er at de gir adgang til etablering av selskap uten reell økonomisk aktivitet, altså et hvitvaskingsparadis. At Oljefondet nå har fått en spekulativ finansfyrste som leder er et tegn i tida.

Hadde det ikke vært for VGs avsløring av Tangens luksustur, hadde ansettelsen av Tangen glidd gjennom som uproblematisk. En del av næringslivstoppene på lista kan antakelig la seg smøre så mye de vil uten at selskapet deres reagerer. Derimot stiller det seg annerledes for folk som skal representere fellesskapet, og da særlig daværende næringsminister Røe Isaksen (H), regjeringsadvokat Sejersted og avtroppende oljefondssjef Slyngstad. Dette er et godt eksempel på alt for tette bindinger mellom kapitalmakta og den politiske eliten.

Norges bank sier at de vil undersøke Slyngstads USA-reise, men så sterkt utviklet som kameraderiet og korpsånden er i den norske samfunnseliten, er forventningene små til hvor mye som vil komme ut av det. Det eneste riktige er å la Riksrevisjonen granske hele ansettelsessaken, slik stortingsrepresentant for Rødt, Bjørnar Moxnes, har krevd.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags