En lovløs sykehusprosess

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge har det vært mange sykehusprosesser/kamper siden 1970-tallet. Og mange som har fulgt med på slike prosesser over mange år vil trolig etter hvert nå særlig tenke på Møre og Romsdal og Helgeland som de hittil mest «krigerske» og splittende av dem. Sykehusprosessen på Helgeland mener jeg at jeg er kvalifisert til å ha en mening eller meninger om. I dette innlegget skal jeg ta for meg det som for meg fremstår som det verste med denne:

Sykehusprosessen, særlig slik som denne har vært drevet de siste årene, er blitt en lovløs prosess. Årsakene til dette ligger hos den nåværende helseministeren i Norge og hos ledelsen i Helse Nord.

Dette er alvorlige påstander å komme med offentlig. Samtidig er det ikke så veldig vanskelig å påvise at dette er et godt dokumenterbart faktum. Saksbehandlingen strider i tillegg mot i hvert fall svært mange av mennesker i norddelen av helelandsregionens oppfatninger av hva en sykehusprosess egentlig skal være.

Mange spør rett og slett: «Hvordan kan slike ting i det hele tatt være mulig i en sykehusprosess?»

*Da helseminister Bent Høie fremla sitt endelige vedtak om en ny fremtidig sykehusstruktur på Helgeland 27.01.2020 var vedtaket basert på et enstemmig styrevedtak i Helse Nord (som ministeren på forhånd krevde) fra 18.12.2019. Ministerens vedtak var ikke faglig eller økonomisk utredet på noen som helst måte. Dette styrevedtaket ble sydd sammen i en kaffepause på et såkalt «bakrom», som det av og til blir sagt i politikken. Hele styremøtet minnet også ellers mer om årsmøtet i et politisk parti enn et avgjørende styremøte om lokalisering av sykehus i et overordnet helseforetak.

Helseministeren strødde i realiteten bare litt sand på dette styrevedtaket fra Helse Nord. Han tok ingen egen selvstendig avgjørelse i saken.

Her er det altså for eksempel ikke snakk om enkeltpunktene i vedtakets ti punkter som omhandler «hovedsykehus», eller flytting av Helgelandssykehusets ledelse fra Mo i Rana til Sandnessjøen, men bakgrunnen for helseministerens endelige vedtak.

En minister og statsråd i Norge har to spesielle plikter som følger med en slik stilling: Opplysningsplikt og Utredningsplikt. Den andre av disse to pliktene er hovedpoenget her. Før helsestatsråden gjør et vedtak for eksempel i en sykehusprosess skal det som blir vedtatt ha vært utredet. At dette er gjort i dette spesifikke tilfellet kan ikke påvises noen steder i helseministerens vedtak. Hverken om det faglige eller det økonomiske, som er viktige forhold i saken.

Her kan det eventuelt være snakk om et brudd på den lovpålagte utredningsplikten for en statsråd i Norge. At det kan stilles spørsmål til, eller oppstå noen tvil om dette saksforholdet inngir ikke tillit til en helseminister.

*I Norge er styrearbeid nedfelt i forvaltningsloven. Denne regulerer blant annet valg av nye styremedlemmer til styrer. Helseforetaket Helgelandssykehuset har i tillegg egne vedtekter for dette. Når det velges nye medlemmer til styret i Helgelandssykehuset gjelder til enhver tid denne loven og disse vedtektene.

Her er aktuelle relevante kilder vedlagt:

https://lovdata.no/lov/1967-02-10/%C2%A78

https://helgelandssykehuset.no/seksjon/arr/Documents/Styret/Styreinstruks.pdf

https://helgelandssykehuset.no/Documents/Om%20oss/HSYK_vedtekter_20052014.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/8d681c58c7a94929954ca9538a2476a6/no/pdfs/nou201920190005000dddpdfs.pdf

Direktør, styreleder og styremedlemmer i Helse Nord utpekes av helseministeren. Styremedlemmer i Helgelandssykehuset av Helse Nord. Les utpekes her. Styremedlemmene er altså ikke valgte i ordets forstand. Kun helseministeren selv er dette i denne sammenhengen som politisk valgt. Her er det viktig å være presis.

Saksforholdet habilitet er helt sentralt i slike styrevalg. Kandidater til nye styrer skal i følge forvaltningslovenikke ha egne politiske, geografiske, eller yrkesmessige roller/bindinger som kan inngi tvil om deres habilitet som styremedlemmer. Enkeltpersoner kan selv eventuelt erklære seg som inhabile i enkeltsaker når de er blitt medlemmer av styrer. I dette tilfellet er snakk om nye styremedlemmer som har gjort seg selv inhabile før disse ble valgt.

Flere av de nåværende styremedlemmene i Helgelandssykehuset har før de ble dette offentlig tonet flagget når det gjelder spørsmålet om en ny fremtidig sykehusstruktur i helgelandsregionen. Disse har sagt klart og tydelig at de går inn for «ett sykehus sentralt plassert på Helgeland».

Det samme har for øvrig også nåværende leder og nestleder i Helgelandssykehusets brukerutvalg gjort offentlig. Dette innebærer at sykehuset i Mo i Rana skal nedlegges.

Ett av styremedlemmene har tidligere offentlig støttet hovedvarsleren i de over tjue varslersakene i Helgelandssykehuset, som ennå ikke er avsluttet og som hittil har kostet dette over tre millioner kroner.

Det nåværende styret i Helgelandssykehuset med sine styremedlemmer har følgelig ikke noen form for legitimitet i sykehusprosessen på Helgeland. Disse nevnte styremedlemmene vil etter forvaltningslovens bestemmelser til enhver tid være inhabile i alle saker eller spørsmål som både inkluderer sykehuset i Mo i Rana og varslersakene. Siden dette her gjelder sykehuset for den største kommunen på Helgeland, i tillegg en av vertskommunene i sykehusprosessen i regionen er ikke dette saksforholdet bare enkelt for Helgelandssykehuset.

Når vi i tillegg er klar over at Helse Nord i valgprosessen av nye styremedlemmer gikk etter medlemmer hovedsakelig fra sørdelen av regionen blir dette enda mer ille. Valget av nye styremedlemmer til Helgelandssykehuset ble så «rigget» av Helse Nord som det er mulig å få til. Med den følge at dette nå har en klar geografisk «slagside» som tipper sørover i regionen. Dette gjelder også når det gjelder tallet på ansatterepresentanter, der disse skal være jevnt fordelt mellom de to delene av regionen. Slik har det også vært i flere år etter at sykehusmiljøet i Alstahaug «kuppet» denne delen av styret etter diverse krumspring og fikk overvekten av disse.

Rutiner for valg av ansatterepresentanter er pr. i dag heller ikke nedskrevet i Helgelandssykehuset. Her kan vi vel formodentlig regne med at dette kommer på plass i løpet av resten av sykehusprosessen.

Det nåværende styret i Helgelandssykehuset er etter lovverk og vedtekter for valg av styremedlemmer særlig på grunnlag av habilitet ikke såkalt beslutningsdyktig. Dette har nå i dag ingen form for legitimitet og liten tillit hos den største delen av befolkningen på Helgeland, norddelen av denne. I jussen kalles det for nullitet.

*Jeg nevnte manglende tillit til sykehusprosessen hos folk i norddelen av Helgeland først i innlegget her. Kanskje er dette det aller mest alvorlige enkeltpunktet i hele selve sykehusprosessen. Mennesker (pasienter) får ikke tillit til en prosess der vedtak, avgjørelser og styrevalg ikke skjer etter gjeldende lovverk og vedtekter eller med bakgrunn i fagmessige vurderinger gjort av personer med kompetanse til dette. Her gjelder dette til overmål både Helse Nord og den øverste ansvarlige, helseministeren i Norge.

Viktige saksforhold som det helsefaglige, gjeldende lovverk og vedtekter, økonomi og fremtidig rekruttering av helsepersonell settes fullstendig til side for å erstattes med lokal geografi, lokalpolitikk, sykehusaksjonisme med agendaer knyttet til allianser i egen hjemkommune i tillegg til fremtidige skatteinntekter i kommuner. Som om dette var et lokalt sysselsettingsprosjekt.

Siden innføringen av helseforetaksloven i Norge for nesten tjue år siden har ikke, og skal heller ikke lokalpolitikere og sykehusaksjonister ha noen som helst form for innvirkning på en sykehusprosess. For å si det på folkelig måte: De har ikke noe med dette. Dette er og skal være en sykehus/helsefaglig prosess. Vurderinger, vedtak og avgjørelser skal gjøres av personer med relevant faglig bakgrunn.

Her må det også sees i sammenheng med at styrer i helseforetak blir mer og mer «politiserte». Disse blir ofte sammensatt av personer med (lokal) politisk tilknytning eller såkalte «verbaløkonomer» i stedet for personer med fagkunnskap. Riksrevisorens melding for en tid tilbake siden var heller ikke spesielt hyggelig lesning for helseministeren. Akkurat her står det ikke bra til i Norge.

Dette gjelder for styrene i både Helgelandssykehuset og i Helse Nord. Avisen Nordlys i Tromsø har også omtalt Helse Nord som et eksempel på «New public management på nordnorsk». Akkurat denne omtalen er nok neppe bare positivt ment.

*Med bakgrunn i det som jeg har skrevet her vil jeg påstå at sykehusprosessen på Helgeland nå er blitt en lovløs prosess. Som ordføreren i Molde blant annet sa under de verste stormene under sykehusprosessen der i de to gamle fogderiene: «I e` sje` jurist». Men i likhet med de nå etter hvert aller fleste innbyggerne på Nord-Helgeland (som heller ikke er dette) forstår jeg ikke at denne har foregått og foregår etter lover og regler i Norge.

Mange undrer seg ettersom sykehusprosessen bare får fortsette og ingen ansvarlige på noe helsefaglig eller politisk nivå tar ansvar og griper inn for å stanse denne uverdige prosessen: «Hvordan kan dette være mulig? Det er jo helt utrolig!» Her inkludert mennesker som har jobbet med ledelse og offentlig forvaltning i staten i Norge et helt arbeidsliv.

Når vi også kan regne med alt det som vi nå vet i saken, eller kan få vite med enkle tastetrykk her og der? I tillegg til et forhåpentligvis noenlunde eget oppegående begrepsapparat om saker og ting?

Og hvor blir det av alle PASIENTENE oppi alt dette?

Kanskje ville den samme ordføreren i Molde her ha svart:

«I har ikkje svar på dette».

Men for min egen del kan jeg ikke begripe det.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken