Gå til sidens hovedinnhold

Elsfjordværingenes triste skjebne

Skolen truet av nedlegging

Artikkelen er over 5 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Våren 1929 gikk alarmen i bygda vår. Rikmennene på Hemnesberget hadde søkt innenriksdepartementet om egen bykommune på berget. Fordi kjøpmennene ikke ville være med på å bære utgiftene til skolestell og eldreomsorg på bygdene i Sør-Rana. Hans Jakobsen, som hadde vært ordfører i storkommunen Hemnes, fikk med seg Martin Svartkjønnli, Kristoffer Elsfjordstrand, Gabriel Jacobsen og Levi Vatshaug på å søke om egen kommune. Høsten 1929 ble Elsfjord kommune opprettet av fire bygder: Drevvatn, Elsfjord, Luktvatn og Myrvik.

Elsfjord kommune var ingen barnehage, men et helvete av bygdekrangel og politiske intriger. Likevel klarte kommunen å skape mye bra med 11 folk i kommunestyret og et formannskap på tre. Først bygde man fire nye skoler: Elsfjord, Drevvatn, Myrvik og Luktvatn. Så ble det kommunehus bak samvirkelaget. Så ble det egen kirke. Dernest helsehuset på Sanna. Det ble veier til avkrokene: Rørengveien, Dyrhaugveien, Åsveien, Trondmoveien, Brennvollengveien, Vasshøvveien og Knutliveien. Inn i Vefsn fulgte det med penger til Seljeliveien, 70.000 kr i 1960-valuta.

Elsfjords velstand lå i den omfattende båtindustrien og jobber på jernbanen. Tappinga av folketallet fra 1005 innbyggere i 1962 til 260 i 2015 kom av mangel på jobber og ungdom som ville prøve byliv. Noen flyttet til Mo og Korgen, andre flyttet til Mosjøen eller ut av fylket.

I 1962 var det klart at de fire små skolene burde slås sammen. Elevtallet til sammen var litt mindre enn hundre. Beregninger viste at det ville være ca. 60 barn i området i 1968. Den nye skolen i Elsfjord ble dimensjonert etter dette. Elsfjordskolen fikk en trang fødsel, fordi det var lokaliseringsstrid mellom ordføreren og varaordføreren, som for øvrig var min far. Det passet seg slik at ordføreren ville ha sentralskolen på Drevvassåsen i nærheten av sin butikk, mens far ønsket skolen i kommunesentret. Men bak ordførerens ide lå en plan om å hale hele Granmo-skolen opp i Drevvatnet. Dette poenget lå utenfor fars tanker da. Så han gikk for den løsninga vi har nå. Ledelsen i Mosjøen syntes sentralskole med 1–6 i Elsfjord var best, og slik ble det. Nyskolen ble åpnet i 1967.

Dette er den historiske bakgrunn nesten ingen husker i dag. Jeg tror få i Mosjøen har hørt om Elsfjord kommune. Et skoleeksempel på hva kommunesammenslåing gjør med en utkant. Nå står vi foran et vedtak om å fjerne siste rest av tilbudet her. Et vedtak utført av et kommunestyre i en ruinert kommune. Jeg leste i «Nordlands historie», bd. 2. at 1600-tallet var ei fæl tid for fylket med matmangel og nød. Da protesterte og streiket nesten alle mot kongens stat og skattene. Selv fylkesmannen skrev til kongen og sa at han ikke hadde penger. Dette nyttet, men foregangsmennene risikerte dødsstraff. Om politikerne tok mot til seg i vår tid, er risikoen for straff liten. Hvis kommunene beslagla momsen for en måned, ville Oslo kunne gjøre lite, bare nok kommuner landet rundt gjorde det samme. I stedet er kommunepolitikerne lydige pingler som gir Stortinget full frihet til å pine ut bygdene. Ingen forstår at Stortinget bare erstatter røverkongen.

Norge trenger en pengesanering for å få ned de skremmende kostnadene som gjør ei skole til et 150 millioners prosjekt. En rekke konsulenter med ingeniørutdannelse må få maksimaltakster på 25 prosent av nåværende timepris. Advokatene likeså. Disse tar seg betalt fem ganger mer enn en lærer. Det er verre å være lærer enn å være konsulent på et rolig kontor!

Dessuten er kostnadsbesparelsene feilkalkulert i media. Man sparer ikke fem millioner på å flytte en rekke eldre lærere. Det skal også betales skoleskyss. Om så må nyansatte og ufaglærte i byen gå fra stillingene sine. Men de tjener mindre enn oss. Vennligst legg fram et ordentlig regnskap!

Kommentarer til denne saken