Gå til sidens hovedinnhold

De forspilte mulighetenes land

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ser på den raljeringen fra mange som ikke blir berørt av tiltak om hvor umulig økonomi det ligger i store samferdselsprosjekter. Og resultatene blir i gjennomsnitt (etter min erfaring) en forsinkelse på ca 20 år, og mye vondt blod, der vi i stedet skulle bidra til fellesskapet. Jeg har vokst opp i en tid der vi hadde behov for hverandre for å få endene til å møtes. Nå dreier det seg om nord-norgebanen og prislappen.

Da bergensbanen ble bygget var Norge et av fattiglandene i Europa. Modige stortingspolitikere hadde sett på mulighetene og brukte et helt statsbudsjett for å få den til - og vi feiret da den var ferdig!

Med et "pensjonsfond" på 10.000 milliarder som gir en avkastning i gode år på 300 milliarder så har vi ikke råd.

Til alle tider har den generasjonen som er i produktivt/verdiskapende arbeide betalt pensjonene/alderstrygden til sine foreldre. Det må de gjøre fortsatt - pensjonsfondet skal jo være spillepenger på verdens børser og ikke til å bygge landet. Derfor har vi behov for å bygge ut en infrastruktur som gir kommende generasjoner muligheter til å ta hele landet i bruk til bosetting og verdiskaping . Gi neste og følgende generasjoner mulighetene - positivitet er blitt et fremmedord !

Knut D. Hanssen

Kommentarer til denne saken