Gå til sidens hovedinnhold

"De 390 vassdragene, inkludert Vefsna, er vernet for nettopp ikke å ødelegge natur"

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Utbygging av verna elver

Frp og Sp vil åpne for kraftutbygging i vernede vassdrag, men de andre partiene sier nei. I 1973 vedtok Stortinget en verneplan for vassdrag, og siden den gang har 390 vassdrag blitt vernet. Det har vært bred politisk enighet om at disse vassdragene skal forbli urørt. I 2009 ble Vefsna tatt inn i Verneplan for vassdrag, etter en lang kamp der Statkraft jobbet iherdig for at elva skulle bygges ut.

Nå vil Fremskrittspartiet ha flere unntak. Fremskrittspartiets Terje Halleland hevder at vindkraftmotstanden vil tvinge fram andre løsninger for å møte et økende behov for kraft. En større satsing på ny vannkraft vil ifølge Halleland være et stort steg i riktig retning. Frp foreslo derfor at kraftselskapene skal kunne søke om utbygging i vernede vassdrag der natur- og miljøinngrepene er begrenset. Og Senterpartiet støttet Frp-forslaget da dette ble behandlet i Stortinget torsdag i forrige uke. Men de andre partiene på Stortinget slo klokelig ring om vassdragene som er vernet. Olje- og energiminister Tina Bru (H) viste til at det er svært stor usikkerhet om hvor mye kraft man vil kunne få ut av slike utbygginger. Hun slo også fast at det uansett vil være snakk om store naturinngrep.

Her er vi ved sakens kjerne. De 390 vassdragene, inkludert Vefsna, er vernet for nettopp ikke å ødelegge natur. Skadene vil bli uopprettelige. På den annen side kan vi prise oss lykkelige over at Norge har bygd ut mange vassdrag. Landet vårt er ett av de få i verden som dermed drar nytte av en stor andel fornybar energi. Det er bra for klimaet på kloden. I stedet for å gå løs på fredede vassdrag bør politikerne konsentrere seg om å utnytte allerede utbygde vassdrag bedre. Stortinget vedtok i fjor å forbedre skatteregimet for kraftverkene. Dermed blir det mer lønnsomt å oppgradere kraftverkene slik at det kan bli produsert mer kraft uten at det i nevneverdig grad går ut over naturverdier. Vi får rett og slett mer kraft ut av hver kubikkmeter vann. Men skatteendringene er ikke tilstrekkelig slik de nå foreligger. Vi må kunne forvente mer.

Det er 1655 store og små vannkraftverk rundt om i Norge. Disse kraftverkene forsyner oss med 93 prosent av elektrisiteten som produseres her til lands. Problemet er at brorparten av turbiner, generatorer og annet maskineri er 50–60 år gammelt. Strømproduksjonen i eksisterende vannkraftverk kan økes med mellom 10 og 15 prosent uten nye naturinngrep, ifølge en utredning Sintef har utført. Helgeland Kraft drifter i alt 18 kraftverk på Helgeland med en egenproduksjon på 1,1 terrawattimer. En oppgradering av de eldste av dem kunne økt produksjonen med anslagsvis 5 til 10 prosent. Men da må de statlige insentivene forbedres. Det må rett og slett lønne seg for kraftselskapene å modernisere gamle turbiner. Det har det så langt ikke gjort, blant annet fordi kraftbransjen er undergitt et omfattende skatteregime. Endres rammebetingelsene kan produksjonen øke betydelig, uten så mye som et spadestikk i naturen.

Norge vil trenge mer fornybar kraft i årene framover. Det blir nødvendig når olje og gass skal erstattes med klimavennlig energi. De urørte vassdragene må forbli urørt. Det største potensialet for økt kraftproduksjon ligger i en oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Derfor bør det ha førsteprioritet etter hvert som behovet for elektrisitet øker.

Kommentarer til denne saken