Gå til sidens hovedinnhold

«Dagene styrter av sted som ville hester over alle hauger»

Artikkelen er over 2 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagene styrter av sted som ville hester over alle hauger. Det er ikke jeg som har funnet på det, men den amerikanske poeten Charles Bukowski. Foruten diktene var han kjent for en generelt uryddig livsførsel. Det er knapt noen hemmelighet at det nærmeste han noen gang kom monarkiet, var en nokså intim omgang med Kong Alkohol. I år er det 25 år siden han døde.

Jeg kom til å tenke på Bukowski og dagene som styrter av gårde da jeg i en nyhetsmelding her om dagen ble minnet på at det i år er 30 siden verdens mest berømte mur falt. Berlinmuren var selve sinnbildet på den kalde krigen og verden av i går. DDR-regimet hevdet muren ble bygget for å forsvare landets innbyggere mot fascismen. Sannheten var naturligvis at regimet måtte foreta seg noe for å forhindre at alle som kunne forlot det sosialistiske paradiset.

Jeg var i Berlin sommeren etter at muren falt. Dersom noen hadde spurt meg hvor lenge det var siden, uten å innvilge tenketid, ville jeg slått til med 10–12 år. Kanskje 15. De fleste ville trolig som meg lagt til et forundret «er det så lenge siden». Saken er at tida går mye fortere enn vi klarer å ta inn over oss. Plutselig er sommeren over, og der lurer sannelig adventslys og juletrær bak neste sving. Så er et nytt år borte – «over alle hauger.»

Privat innkvartering ble løsningen i Berlin sommeren 1990. Med mitt beste Derrick-tysk fikk jeg på Europa Center gjort det klart at jeg var randen av konkurs og således på jakt etter billig overnatting. Etter mange viderverdigheter havnet jeg til slutt hos en temmelig bister Frau i ei sidegate til Kurfürstendamm. Hun hadde bilder av seg selv iført førkrigersk tennishabitt på veggen. Mon tro om det ikke var et par hakekorsflagg også på bildene. Jeg husker ikke helt. Det er tross alt 30 år siden.

Ekspedisjonene til Øst-Berlin var som å komme til en annen verden. Skittent og grått, nokså mørkt og skummelt om kveldene. Jeg var glad da jeg utpå kvelden kunne tørne inn hos «Frau Bister» som jeg i mitt stille sinn kalte min ikke akkurat elskelige vertinne. Det var rett før jeg gikk opp i rett da jeg møtte henne i den mørke gangen rett utenfor rommet. Vår første kontrovers inntraff da jeg satte meg godt til rette for å se på TV i stua. «Heraus, schnell!», sa hun da. I tillegg ville utysket ha mer penger enn avtalt da oppgjørets time inntraff.

Indianerne skal visstnok hatt en annen oppfatning av tid enn det såkalt moderne menneske. De snakker om tid som noe vi har til gode, ikke noe som hele tida går fra oss. Det framstår med respekt å melde som det reneste tøv. Her holder jeg absolutt en knapp på Charles Bukowski og hans ville hester. Men at historien gjentar seg har derimot mye for seg. Nye murer er i ferd med å bli bygget. Hvor lenge de blir stående er det ingen som vet. Berlinmuren sto i 28 år. Det var 28 år for mye.

Kommentarer til denne saken