Økonomien i Helse Nord og andre regionforetak er skakkjørt. Dette skyldes først og fremst butikkreformen i 2001 med et akkordsystem der betaling pr. behandling (ikke vurdert etter varighet og kvalitet) bestemmer sykehusenes inntekter. Når både driftsutgifter og investeringer i nybygg, utstyr og avskrivninger tas av samme ramme, må det gå galt.

Resultatet av kronisk underbudsjettering er en knallhard nedskjæringspolitikk som rammer arbeidsforhold, fagutvikling, modernisering og pasienter. I NRKs Debatten 9. mars fikk vi et lite innblikk i dette systemet som Ap, Høyre og FrP tviholder på. Noen eksempler:

En rapport i 2003 konkluderte slik: «Offentlige sykehus prioriterer de friskeste pasientene som det er billigst å behandle. Alvorlig syke må vente i månedsvis.» I 2007 kom en evaluering bestilt av helsedepartementet: «Dagens ordning med stykkpris fører til at sykehusene prioriterer «lønnsomme» pasienter, feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi.» Likevel bleordningen videreført.

I 2008 kom en rapport fra Bjarne Jensen og Magnar Bollingmo ved Høgskolen i Hedmark på oppdrag fra Fagforbundet: «Kombinasjonen av forretningsregnskap, foretaksorganisering og stykkpris fører til at overordnet politisk styring svekkes og økonomisk lønnsomhet for det enkelte foretak vektlegges - ikke pasientenes behov.»

Sven Erik Gisvold, professor ved NTNU og tidligere avdelingssjef ved Anestesiavdelingen ved St. Olavs hospital, skrev nylig i en kronikk på vegne av «Alternativ til Helseforetaksmodellen»: «Vi får i økende grad et privat helsevesen hvor de eldre ressurssvake og de med uklare lidelser blir taperne. Dette er pasienter som «ikke lønner seg» i foretaksmodellens verden.»

Uten et oppgjør med foretaksmodellen og finansieringssystemet vil dette fortsette. Grepene Helse Nord og andre regionforetak foreslår betyr nedskjæringer, dårligere arbeidsforhold som gjør at stadig flere helsepersonell slutter, sentralisering og dårligere sykehustilbud.

Ti leger fra hele landet laget en motmelding i 2001 til stortingsmeldingen om helseforetak. Noen av de viktigste konsekvensene de påpekte var: «Akuttberedskapen vil bli sentralisert og sengetallet redusert. Bedriftsøkonomi vil bestemme pasienttilbudet. De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet, på bekostning av de mest syke. Byråkratiet vil vokse og dominere fagmiljøene. Arbeidsmiljøet vil bli svekket av ytterligere tidspress. Over tid vil Norge få et todelt sykehusvesen: Ett i offentlig eie og ett i privat eie.»

Ettertiden viser at de har fått rett. I 2001 hadde vi ett privat, kommersielt sykehus i Norge. I 2021 var det 42. Aleris, som er eid av det internasjonale investeringsselskapet Triton, bygger nå et stort sykehus i Tromsø. De tar selvsagt helsepersonell fra bl.a. UNN, og svekker den offentlige helsetjenesten. Selv om et stort flertall i Norge ikke vil ha et «amerikansk» helsevesen, er det dit vi er på vei hvis vi ikke kvitter oss med foretaksmodellen og alt dets vesen, slik Skottland gjorde i 2004.

Gunnvald Lindset, leder i Rødt Vefsn