Viktig bok om fangetilværelsen

Bildetekst
Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Anmeldelse «Tusen dager i fangenskap»
Frank Storm Johansen
Gyldendal
252 sider
Frank Storm Johansens bok om fangetilværelsen på Falstad og i Nazi-Tyskland er et viktig bidrag til krigshistorien.

Mange, kjente og mindre kjente, nordmenn har skrevet om sin opplevelser i fangenskap under krigen. Men få – om noen – har brukt så lang tid som Frank Storm Johansen (1919–1990) på å finpusse sin beretning. Han begynte på teksten i 1945 mens stoffet fortsatt var ferskt i erindringen, og satte ikke endelig punktum før i 1986. Da forelå manuskriptet i flere versjoner.
 

Les intervju med familien til Frank Storm Johansen.


I «Tusen dager i fangenskap» tar han tar oss med inn i et håpløshetens og uvisshetens landskap og forteller nøkternt om hvordan det var å være prisgitt et umenneskelig regime der kun fantasien satte grenser for hvordan det var mulig å behandle andre mennesker.
Boka er Frank Storm Johansens egen beretning. Her er ingen forlagssminke eller staffasje, og han faller heller ikke for fristelsen til å boltre seg i nazistenes grusomheter. Han unnlater imidlertid ikke å reflektere over hvordan det var å være prisgitt ekstrem vilkårlighet som for svært mange mennesker betydde forskjellen mellom liv og død.
Forfatteren forteller, stillferdig og kronologisk, hvordan hans liv artet seg fra han ble arrestert en høstdag i september 1942 til Sachsenhausen ble evakuert i løpet av april og mai, nesten tre år senere. Han lar oss følge fangetransporten helt hjem til Norge og friheten. Via Neuengamme ved Hamburg og den merkelige følelsen av å være bare «nesten fri». For selv om de blir hentet av Røde Kors i Tyskland er de fortsatt i SS-soldatenes varetekt opp gjennom Tyskland og etter hvert Danmark i april 1945.

Frank Storm Johansen ble arrestert rett før han skulle gifte seg med sin Ruth (Leüthen). En rekke av brevene de to skrev til hverandre er med i boka, det samme er deler av brevvekslinga mellom Storm-Johansen og foreldrene. Det var funnet av brevene – 90 i tallet – for bare to-tre år siden på et loft i Mosjøen som utløste planene om ei bok. Da hadde selve manuskriptet vært i Falstadsenterets forvaring i mange år allerede.

Brevene gir selve teksten en ny dimensjon, og gjør boka også til en kjærlighetshistorie mellom to unge mennesker. Forfatteren selv mente beretningen om hans fangeliv ikke var egnet for andre enn familien, og ba om at manuskriptet ikke ble utnyttet kommersielt.
Nå foreligger det likevel i bokform, og det skal vi være glad for. Boka er redigert og bearbeidet av Ingvild Hagen Kjørholt, Arne Langås og Ingeborg Hjorth, alle ansatt ved Falstadsenteret. Stor honnør til familien og Falstadsenteret som har gjort utgivelsen mulig. Boka er rikt illustrert med aktuelle bilder fra leirtilværelsen, og i tillegg fungerer brevene som et relevant apropos til teksten. Boka er lettlest, først og fremst takket være mannen som har ført den i pennen.

Rune Pedersen

Artikkeltags