Jeg blir i leserbrev angrepet av ordfører Berit Hundåla, hvor hun påstår at jeg misbruker min posisjon som politiker. Dette fordi jeg har satt våre ansattes bekymringer, rettigheter og arbeidshverdag på dagsorden. Å kalle mine bekymringer for "misbruk" av prosjektet og "valgkamp-utspill" kan tolkes som et forsøk på å begrense ytringsfriheten min.

Mens jeg respekterer ytringsfriheten og retten til å gi uttrykk for ulike synspunkter, vil jeg likevel adressere noen av de påstandene som er fremmet i leserbrevet.

For det første fremsetter Hundåla anklager om at jeg bruker min posisjon som kommunestyrerepresentant til å spre rykter om dårlige arbeidsforhold i Vefsn kommune. Det er viktig å merke seg at det å reise kritiske spørsmål om arbeidsforholdene i kommunen ikke innebærer å spre rykter. Det er en del av min plikt som folkevalgt å påpeke eventuelle bekymringer og forbedringsområder. «Ryktene» er i flere brev sendt til ledelsen i Vefsn kommune uten at dette har blitt tatt tak i.

Hundåla trekker også frem min familiære tilknytning til en ansatt i hjemmetjenesten som et argument for å begrense min rett til å uttale seg om arbeidsforhold i omsorgssektoren. Hva er dette for en måte å drive personalpolitikk av Hundåla? Å henge ut noen i min familie på denne måten? Dette virker mer som et forsøk på å diskreditere mitt engasjement og ytringsfrihet. Ordføreren burde heller ta på alvor at det er over 100 ansatte i Vefsn kommune som stiler seg bak det siste brevet som er sendt til ledelsen. Og da er det jeg som er problemet?

Videre peker Hundåla på at det er administrasjonsutvalget og kommunedirektøren som har ansvaret for personalpolitikk, ikke kommunestyret. Mens dette er en korrekt beskrivelse av ansvarsfordelingen, er det viktig å merke seg at politikere har rett og plikt til å diskutere og sette fokus på saker av allmenn interesse, inkludert arbeidsforhold i kommunen. Dette er en del av demokratiet og åpenheten i vår lokale styringsmodell. Ordføreren er leder for administrasjonsutvalget, og jeg ble innvalgt som fast medlem i oktober i fjor. Så langt har jeg ikke mottatt en eneste innkallelse til møtene. Jeg er heller ikke nevnt eller oppført med forfall i protokollene. Jeg har ikke eksistert i forhold til administrasjonsutvalget. Lederen burde kanskje etterlyst hvorfor ikke alle medlemmene var innkalt eller møtte. Men det er mulig at det ikke var ønskelig at jeg deltok....

Det er usedvanlig lite konstruktivt å beskylde meg for å spre rykter om fryktkultur, uten å adressere de faktiske bekymringene de ansatte og jeg har. Det er viktig å ha en åpen og konstruktiv dialog om arbeidsforholdene i kommunen for å sikre at de ansatte trives og at kommunen forblir en attraktiv arbeidsgiver.

Etter at jeg tok opp fryktkulturen de ansatte i kommunen opplever, har jeg blitt kontaktet av utallige. ALLE har en historie om en grusom arbeidshverdag med maktmisbruk, frykt, personangrep, hersketeknikker, himling med øyne, flytting fra sin arbeidsplass fordi man stiller spørsmål, kjefting, trusler, mobbing fra de som skal beskytte de ansatte, tillitsvalgte som ikke står sammen med de som de er satt til å støtte osv. osv. osv. Listen er lang!

Jeg står bak mitt løfte fra kommunestyret i juni: JEG GIR MEG IKKE FØR DETTE ER RYDDET OPP I, ELLER AT DE SOM ER PROBLEMET ER FJERNET!