Bilfinger Helgelands skjebne bør være en tankevekker for hele lokalsamfunnet

Av
DEL

Leder Bilfinger parkert

Bilfinger får ikke fornyet vedlikeholdskontrakten ved Alcoa Mosjøen. Nå overtar svenskeide Quant Norway AS. Trolig går det mot en virksomhetsoverdragelse. Bekymringen nå er hvilken aktivitet det svenske selskapet legger opp til utenfor portene til Alcoa. Bilfingers strategi har vært vekst mot andre miljøer enn aluminiumverket, en strategi de har lyktes med, mens Quant ikke har et uttalt mål om å skape noe utover vedlikeholdsoppgavene på verket.

Daglig leder Tom Eilertsen i Bilfinger Helgeland beklager at bedriften ikke fikk forlenget det så langt 11 år lange samarbeidet. Beklagelsen er lett å forstå. Med 145 ansatte i Mosjøen er det en stor, lokal virksomhet som nå settes i spill. Eilertsen har selv vært sentral i arbeidet for å bygge opp Bilfinger Helgeland og ikke minst utformet strategien om videreutvikling mot andre bransjer enn aluminium. Hvordan denne delen av virksomheten nå skal videreføres, og hvordan virksomhetsoverdragelsen skal gjennomføres, vil i stor grad påvirke den lokale aktiviteten. Lokal kunnskap og lokale relasjoner i tillegg til solid kompetanse, har åpenbart vært avgjørende for at Bilfinger har vokst som tjenesteleverandør til en rekke bransjer. Samme forretningsfilosofien har ikke svenske Quant. De retter utelukkende sin aktivitet mot vedlikeholdsoppgavene kontrakten omfatter.

Vi finner også god grunn til å stille spørsmål ved Alcoa Mosjøens opptreden i forhandlingene med svenske Quant. Etter det vi kjenner til var Bilfingers aktivitet utenfor verksporten aldri tema i disse forhandlingene. For svenskene kom den delen av aktiviteten, som sysselsetter over 50 ansatte, som en overraskelse. I det minste burde Alcoa Mosjøen opplyst om denne aktiviteten. Vi snakker tross alt om Bilfinger som en av de største virksomhetene i Vefsn kommune.

Hele historien knyttet til Bilfinger og vedlikeholdsavtalen med Alcoa er et meget godt eksempel på hvorfor vi over tid har vært sterk i argumentasjonen for at jobb nummer en for Vefsn er å tiltrekke seg en større andel statlige arbeidsplasser. Rett og slett fordi slike virksomheter i langt mindre grad er konkurranseutsatt. Industriens kontraktregime er lett å skjønne. Det handler om å sikre seg best mulig tjenester til lavest mulig pris. Men for lokalsamfunnet er ikke dette et regime det beste i ett og alt. Dersom man skal sikre stabil og forutsigbar utvikling og vekst må det være en viss balanse mellom konkurranseutsatte bedrifter og offentlige, statlige virksomheter. Slik er det ikke i Vefsn i dag, og tida er moden for å erkjenne at lokal utvikling i for stor grad har lent seg på hjørnesteinsbedriften Alcoa Mosjøen, en virksomhet som i løpet av de siste årene framstår som mer og mer introvert og distansert fra det som skjer for øvrig i lokalsamfunnet.

Etter vårt skjønn bør Bilfinger Helgelands skjebne være en tankevekker for hele lokalsamfunnet og forhåpentligvis bidra til at det lokalpolitiske miljøet i større grad tenker strategi og framtid, framfor å la dagligdagse trivialiteter dominere i for stor grad. De er viktige nok, men det er den utadrettede aktiviteten som bygger relasjoner og gir kunnskap som i neste omgang gir grunnlag for å tiltrekke seg ny aktivitet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags