Gå til sidens hovedinnhold

Violetta på ville veier

Artikkelen er over 2 år gammel

La Traviata inntar kulturhuset med prostitusjon, tæring og ulykkelig kjærlighet.

På scenen står solister og Halsøy Songkor, mens Helgeland Sinfonietta inntar orkestergrava under ledelse av Nichlas Carty. Fortellingen er basert på Alexandre Dumans roman og skuespill «Kameliadamen», som igjen er basert på en sann historie.

– La Traviata er en av de mest populære operaene i verdenslitteraturen, og nettopp derfor valgte vi den. Det er fantastisk flott musikk, dramatisk og med en tidløs handling, sier Trond Wika – som skal spille fiolin.

Minda Marie Fiskum har hovedrollen som Violetta, som kommer fra landsbygda, flytter til Paris og ender opp med prostitusjon for å overleve. Det sies at Violetta brukte en rød eller hvit kameliablomst, alt etter om hun var tilgjengelig eller ikke.

– Hun stiger i gradene og blir etter hvert en ettertraktet selskapsdame i Paris, sier Tonje Hjertås. Selv har hun rollene som tjenestepiken Annina og den lettliva venninnen Flora.

Violetta forelsker seg i Alfredo (Ole Marius Ryan) og gifter seg med ham. Videre blir det drama og forviklinger når svigerfaren legger seg opp i forholdet, og det hele ender med død og fordervelse når Violetta stikker til Paris og dør av tæring.

– Vokalsk godt språk

«La Traviata» er en opera i tre akter av Giuseppe Verdi. Kammerversjonen som settes opp i kulturhuset varer i 1 time og 45 minutter, inkludert pause og alle rettigheter.

– Vi får med alle høydepunktene, og det skal gå greit å følge handlingen, så vi har ikke forteller. Til gjengjeld kan publikum følge teksten underveis, sier Wika. Og sangteksten, den er altså på originalspråket italiensk. Det tar Tonje med stor ro.

– Italiensk er et vokalsk godt språk å synge på. Det er heller det å klare å huske teksten som er en stor jobb.

– Hva kjennetegner opera?

– Det er ingen annen kunstform som har oppnådd sånn popularitet. Det som var synd da de bygde Den Norske Opera & Ballett, er at Riksoperaen samtidig ble lagt ned. Nordnorsk Opera og Symfoniorkester har ikke ressurser til å gå inn lokalt, sier Wika.

– Vi er kunstnere

Tonje Hjertås, som er lærer ved musikklinja forteller at alle hennes elever må innom operalitteratur, de får være tett på produksjonen, og se sin lærer i aksjon.

– Det er bra for dem å se at vi også har en utøvende rolle, at vi er kunstnere.

– Hva liker du best?

– En kombinasjon av de to er veldig fint. Det å se at andre mestrer det jeg lærer dem er følelsesmessig viktig for meg, å se utviklingen hos eleven. Samtidig griper jeg sjansen til å utøve litt. Man er en god lærer hvis man er i god form selv.

Samarbeid

Oppsetningen av «La Traviata» er et samarbeid mellom Helgeland Sinfonietta, Vefsn kulturskole/Vefsn-Ensemblet og kulturhusserien Klassisk Scene. Det igjen er et samarbeid mellom Kultursenteret/Mosjøen kulturhus, Vefsn kulturskole og Vefsn Musikkråd ved Vefsn Unge Strykere.

– Norsk kulturråd støtter to produksjoner i regi av Klassisk Scene i år med totalt 300.000 kroner. Det andre er en familieproduksjon som vi skal vise senere i høst, opplyser Wika.

Kommentarer til denne saken