Snart blir det gratis å levere søppel hos SHMIL: - Mye graves ned, og det finnes en del ville søppelfyllinger

GODT FARGESYN: Sorteringsmaskinen på Åremma i Vefsn er i full sving med å ta unna et fjell av fargesortert søppel. Slik har den jobbet siden 2001, og like lenge har kommunikasjonssjef Toril Forsmo i SHMIL snakket varmt om å være nøye. Foto: Tor Martin Leines Nordaas

GODT FARGESYN: Sorteringsmaskinen på Åremma i Vefsn er i full sving med å ta unna et fjell av fargesortert søppel. Slik har den jobbet siden 2001, og like lenge har kommunikasjonssjef Toril Forsmo i SHMIL snakket varmt om å være nøye. Foto: Tor Martin Leines Nordaas

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Den fargerike sorteringa i private søppeldunker skal snart sjekkes nøyere. Og snart vil det oppleves gratis å sortere søppel på tippen.

DEL

Mat i grønt. Plast i blått. Kartong i oransje. Resten i en vrengt handlepose. Selvfølgelig bærer vi papp, tekstiler, glass og metall til returpunktene, eller vi tar det med når vi likevel skal til gjenbruksstasjonen på Åremma i Vefsn eller Strendene i Alstahaug for å sortere alskens annet.

Akkurat nå er vi på Åremma, der kommunikasjonssjef Toril Forsmo i SHMIL gleder seg til 1. mai. På selveste arbeidernes dag blir det gratis for privatpersoner å levere skrot. Kanskje vi merker et litt høyere renovasjonsgebyr, men pytt, det er slutt på kilopris i luka. Håpet er at ordninga skal lokke til seg mer søppel enn aldri før. Forsmo er faktisk skråsikker på suksess.

– Vi vet at vi kommer til å få inn mer avfall. Per i dag brennes det mange bål, mye graves ned, og det finnes en del ville søppelfyllinger. Vi ser jo at folk kjører utover fjordveien med tilhengeren full av hageavfall. Skal de ha det med seg på hytta?

Kvinnene best

Toril Forsmo smiler lurt. Hun bobler over av entusiasme for søppel i fargekoder, og det har hun gjort siden 2001. Til neste år er altså kildesorteringa myndig. Vi er flinke, men fremdeles har vi litt å gå på.

– Det er nok ikke realisme i 100 prosent, men vi kan alltid strekke oss etter målet. Nemlig å bli enda bedre. Nivået har ei tid vært ganske stabilt, men det har også stagnert, sier Forsmo, som nikker, fortsatt smilende, til journalistens innrømmelse av at han har blitt tatt i skole.

– Kvinnfolk er gjerne litt mer positiv enn mannfolk til kildesortering. Jeg vet ikke hvorfor, men vi ser den trenden.

Plukkanalyse

Mens haugen minker og en absolutt ikke fargeblind maskin klapser posene dit de skal ende ferden, forteller Toril Forsmo at firmaet Mepex snart skal sjekke hva vi egentlig putter i den vrengte posen for restavfall. Ikke nødvendigvis for å stramme oss opp, men for å inspirere til godt arbeid som visstnok kan vises på det allerede nevnte gebyret.

– Plukkanalyse, sier Forsmo. Kildesorteringas svar på stikkprøve. Her skal det rett og slett plukkes fra søppelposene med hansker, munnbind og hvite frakker, og ved hjelp av ei vekt skal Mepex finne ut hvor tungt feilsorteringa faktisk veier. Dette kalles potensial. Nylig har blåposene blitt sjekket. Resultatet var til å leve med.

– Vi ønsker først og fremst å informere, men noen ganger må vi bruke negative virkemidler. For eksempel advarsler. Hvert eneste minutt havner 15 tonn plastavfall i havet. Det er viktig at vi skjønner at vi alle har et ansvar for miljøet, sier Forsmo og lar et spørsmål henge i lufta: Hvor lenge skal vi vente på at det bevises 100 prosent at klimaendringene er menneskeskapt?

Slutt på svartsekker

Framkommeligheten i gjenbrukshallen skal forbedres til 1. mai, og egne avfallsverter vil være på plass. Ikke for å lempe, men for å veilede.

– For å sikre at alt blir riktig sortert, blir svarte sekker ikke lenger tillatt. De må i så fall åpnes. Jeg vil oppfordre forhandlere til å selge gjennomsiktige blanksekker, sier Forsmo. Og apropos. Fargen på den vrengte restavfallsposen er så godt som valgfri, men helst ikke svart.

– Samlebåndene på sorteringsmaskina er nemlig svarte. Da er det lett at posen havner feil, fordi maskinen rett og slett ikke oppfatter at den er der, sier Toril Forsmo. Hun tipser om nettsida www.sortere.no. Der finnes mye nyttig og artig fakta. Visste du for eksempel at for hver kilo gjenvunnet plast sparer vi to liter olje?

Artikkeltags