JULESYLTE:  Skal man bli kokk, må man venne seg til at mye av maten kommer fra dyrene - slik også med hodesylte. Fra venstre: Adrian  Buhaug Johansen, Anne Ålbotsjord, Michael André S.  Tustervatn, Eirik Lund og Anna- Louise Telnes.
Toril Risholm

Serinakaker, julesylte og grøtgomme på menyen

Det lukter tradisjonsjul over hele Kippermoen i disse dagene. Det er imidlertid ingen eldre bakstekjerringer som sliter ved komfyren, men en gjeng 17–18 åringer som bærer brett etter brett med nysteikte og lubne serinakaker ut av ovnen.
Publisert

Vi er med andre ord en tur innom skolekjøkkenet på Mosjøen videregående, avdeling Kippermoen. Elevene går ved kokk- og servitørlinja og nå har de altså tryller fram den ene lekkerbiskenen etter den andre fra de eldgamle juleoppskriftene.

Klassisk julesylte

Og litt lenger ned i lokalet er det en annen duft som river og sliter i smaksløkene. En gjeng ungdommer har nettopp rensket et titalls grisehoder. Her skal det bli klassisk julesylte, og for ikke så mange dagene siden laget de ekte lammerull fra grunnen av.

– Vi legger vekt på tradisjonsmat. For hvis ikke vi viderefører dem, hvem skal da gjøre det, spør Veronika Jakobsen. Hun er faglærer ved kokke og restaurantfaget.

SMÅKAKER: Sofie Moe Klausmark med et brett nysteikte brune pinner rett ut avovnen.

SMÅKAKER: Sofie Moe Klausmark med et brett nysteikte brune pinner rett ut avovnen. Foto:

Grøtgomme fra Vefsn

Og enda mere tradisjonsmat skal det bli etter hvert som vi vandrer videre innover i skolekjøkkenet. Sånn omtrent midt i lokalet står Unni Johansen og fyller fat etter fat med deilig gomme med kanel på toppen.

– Dette er det man her i Vefsn kaller for grøtgomme. Den er nærmest obligatorisk julemat under Øyfjellet, skal vi tro Unni, klassens assistent.

De fleste elevene på VK II tar sikte på å bli kokker, enten det nå blir institusjonskokker eller restaurantkokker. Mens andre ser for seg et yrke som servitør. Snart skal de ut i lære og da kan de nærmest bare velge og vrake i lærlingplasser.

SERINAKAKER:   Michael Andre S. Tustervatn, til venstre! og Eirik Lund har nettopp tatt ut et brett med duftende serinakaker.

SERINAKAKER: Michael Andre S. Tustervatn, til venstre! og Eirik Lund har nettopp tatt ut et brett med duftende serinakaker. Foto:

Hurtigruta og stjernekokker

– Jeg har tenkt på hurtigruta. Da kan jeg både lage mat og reise samtidig, slår Michael André S. Tustervatn fast. Og flere andre nikker rundt det førjulspyntede bordet der de har benket seg for å spise dagens rett som selvfølgelig er risengrynsgrøt.

Mens sidemannen, Eirik Lund, har tenkt litt på Danmark og restaurantkjøkkenet til michelinkokken Paul Cunningham. Ville ha vært kult med lærlingplass der, mener han. Og et par andre i klassen kan tenke seg det samme. Utlandet er nemlig like nært for morgendagens kokker som byens egne hoteller og restauranter. De vil ut, lære nye smaker og retter – for kanskje å komme tilbake til barndommens by seinere en gang. Mens andre igjen snuser på lærlingplass i Forsvaret.

JUL: Det blir ikke jul uten grøtgomme. Her er Unni Johansen, assistent ved skolen, i ferd med å lage den.

JUL: Det blir ikke jul uten grøtgomme. Her er Unni Johansen, assistent ved skolen, i ferd med å lage den. Foto:

Brimi-kjøken

Faglærer Veronika Jakobsen er enig. Det er ingenting som er til hinder for elevene. Skolen er behjelpelig og har kontakter i mange miljøer. Skolen har blant annet et samarbeid med Brimi-kjøken som er et opplæringskontor der unge kokker kan lære å lage mat etter mesterkokken Brimis filosofi, samt i møte med andre kjente kokker. Det legges også opp til at elevene kan ta deler av praksisplassen sin i andre land i Europa.

– Det er lett å finne lærlingplasser for kokker og servitører i dag, kan faglærer Veronika Jakobsen slå fast.

Artikkeltags