Mye melk: For første gang ble det produsert over 6 millioner liter melk i 2018. Mengden melk går altså opp, selv om flere velger å slutte å drive med det. illustrasjonsfoto: Tor martin leines nordaas

Innovasjon og arbeidsplasser i landbruket: - Viktig for Alstahaug

Mens andre næringer blir mer påvirket av endringer i markedet, holder landbruket seg stabilt, og bidrar med mange arbeidsplasser til Alstahaug og de øvrige kommunene på Helgeland.
Publisert

I 2018 ble det for første gang produsert over 6 mill. liter melk i kommunen (6,5 mill. liter). Totalt 79 gårdsbruk i Alstahaug kommune søker om statlig produksjonsstøtte. Landbruks- og miljøsjef Hans Løvmo forteller at det ikke er bare melk som produseres i Alstahaug.

– Tendensen er at det blir færre gårdsbruk, men at de som blir igjen produserer mye. Flere av dem som har sluttet med melk har gått over til storfekjøtt. Det er også en del som driver med sau, sier Løvmo.

Med større gårdsbruk og flere dyr, er det også flere som investerer i, og tar i bruk melkeroboter.

Arbeidsplasser

– Vi ser at desto mer høyteknologisk landbruket blir, desto mer genererer det av arbeidsplasser utenfor gården. Det er mange arbeidsplasser i Alstahaug knyttet til sekundærlandbruket. Med teknologisk utvikling trengs også reparasjon og vedlikehold på blant annet melkeroboter, og det skaper arbeidsplasser. Landbruket bidrar til mange lokale arbeidsplasser fordi bøndene til forskjell fra andre næringsdrivende, i stor grad kjøper tjenester lokalt. Det som også er spesielt er at landbruket, både primær og sekundærnæringene rusler og går og er stabile, mens andre næringer påvirkes mer av markedet, sier Løvmo.

Når han snakker om sekundærnæringer mener han i Alstahaug blant annet konkrete bedrifter som Tine meierier, Felleskjøpet, NIBIO, Alstahaug skogplanteskole, men også alle banker med landbruksrådgivere, veterinærer og mye mer. Løvmo vil ikke komme med konkrete tall for hvor mange arbeidsplasser en bonde skaper.

– Det har blitt gjort noen undersøkelser, men det er flere år siden. En slik beregning er nesten en vitenskap, og det varierer etter hvor mange faktorer du tar med. Men landbruksnæringa betyr mye for Alstahaug, og den har store ringvirkninger, slår han fast.

Han var selv med på å starte Horva og den første landsdelsmessa som kom i gang i 2004.

– Litt av ideen var å forbedre omdømmet til næringa og gjøre den mer kjent. Det er viktig at vi ikke glemmer at Horva er ei utstilling for hele Nord-Norge. Samtidig er det Helgeland som er sentrum for landbruket i Nord-Norge, blant annet med at det er her vi har de største brukene. Ideelt sett skulle en heltidsansatt jobbet med Horva hele tiden, framfor at det kommer «plutselig» hvert tredje år, mener Løvmo.

Viktig

Alstahaug kommune er blant dem som skal ha stand under landbruksmessa.

– Det har vi hatt før, og synes er viktig. Ordfører og rådmann pleier å delta, sier han.

Før valget har landbruks- og miljøsjefen i Alstahaug kommune noen oppfordringer å komme med.

– Det er viktig å huske landbruksnæringa. Den har fått lite plass i mange av valgprogrammene. Nå ser vi at det er færre bønder i kommunestyrene enn før, og det kan tyde på at mange av dem har for mye å gjøre, sier Løvmo.

– Hvordan er rekrutteringa til landbruket?

– Den er god. Det er veldig viktig for landbruket at vi har ei moderne landbruksskole. Oppgraderingene på skolen i Marka var veldig viktige, mener han.

Noen usikkerhetsmomenter

Løvmo forklarer at selv om mye er stabilt i landbruksnæringa, er det noen usikre momenter framover.

– Det er knyttet stor spenning til klimasaken, og hvordan det har eskalert voldsomt i de siste årene verden over. Lokalt må vi se hvordan det vil virke inn på landbruket, og hvilke krav som kan komme i framtida. Når brukene har blitt større de siste årene, er det også et utrolig effektivt landbruk. Så kan det diskuteres hvor klimavennlig det er. En del av kjøttproduksjonen er i dag tuftet på en del import av formidler, som soya og hvete fra verdensmarkedet. I Norge, og spesielt på Helgeland har vi veldig gode naturgitte forutsetninger for å drive med grasproduksjon, minner Løvmo om.

Samtidig pakkes det meste av gresset på Helgeland og andre steder i rundballer dekket av landbruksplast. Plasten kan gjenvinnes, og kjøres til Folldalen for det etter innsamling lokalt. Åtte kommuner på midtre Helgeland jobber nå med å etablere et klimanettverk på Helgeland, hvor eksisterende klima- og energi planer er noe av det som skal tas opp.

– Foreløpig ser det ut til at vi beholder Mattilsynet, men det er viktig å beholde de funksjonene vi har i byen framover. Vi vet aldri hva det kan komme kutt i, og private bedrifter kan trekke seg ut uten forvarsel. Det er stadig strukturendringer og rasjonalisering av bedrifter og statlige organisasjoner, konstaterer han.

Mye å vurdere: Hans Løvmo, landbruks- og miljøsjef i Alstahaug, forklarer at det er mye å følge med på framover. foto: privat

Mye å vurdere: Hans Løvmo, landbruks- og miljøsjef i Alstahaug, forklarer at det er mye å følge med på framover. foto: privat

Artikkeltags