1. MIDT I DRØMMEN: Glenn Grønneberg Johansson og Anne Marte Svendsen har funnet arbeids- og familielivets lykke på Vollan gård i Alstahaug. Nå har kyrne fått kraftfôr, Heine på åtte uker sover i vogna, og De Syv Søstre ligger i tåka. Den frie dagen kan starte.

Guttedrøm for Glenn

Odelsgutten Heine er bare åtte uker gammel. Pappaen var ikke stort eldre da gårdsdrømmen kom.
Av
Publisert

– Helt fra jeg kunne snakke sa jeg at jeg skulle bli bonde, forteller Glenn Grønneberg Johansson, som selvfølgelig ble bonde, nå med sin egen Vollan gård på Husmo, et par hønskræv utenfor Sandnessjøen. Her bor den 34-årige lederen for Alstahaug bondelag sammen med kjæresten Anne Marte Svendsen (32) som er veterinær i mammapermisjon med Heine, og det er en morgenfrisk familie som byr på kaffe klokka ni en ganske vanlig torsdag. Frokosten er bare halvspist, for her trengs ikke oppståing i otta. Ingen skal melkes, og han som ammes er raus med både sin egen og foreldrenes søvn. Det gjelder å være høvelig samkjørt. Alle tre har T-skjorte med «Bonde» skrevet over brystkassen, og alle holder på med nybrottsarbeid. Heine titter på verden, Glenn og Anne Marte kjenner på det nye livet, og i hvert fall mannen i huset titter ut av kjøkkenvinduet, mot humper og staup på heimjorda.

– Planen er å bygge ny fjøs om ikke så mange år. Ei investering som fort kommer opp i 10 millioner. Der ser jeg for meg å ha 50 ammekyr med fullt påsett. 200 dyr til sammen, sier Glenn, avslappet og sakte. Kanskje ikke så rart. Han har studert landbruk i Vefsn.

Kalkun og frihet

Ambisjonen betyr ei god dobling av dagens drift, som måler 25 ammekyr og totalt 70 dyr. Oksekalvene fôres opp til å bli røslige kjøttfe på 800 kilo som sendes til slakt og blir 350 kilo biff. Disse bor i en leid fjøs på Søvik i påvente av enda nyere tider på Vollan. Sommer og vinter er Glenn innom henholdsvis én og to ganger i døgnet, men ellers forteller en skjerm det meste om dyrenes og fôringsrobotens gjøren og laden.

– Da jeg kjøpte i 2012 hadde gården vært uten drift i 40 år. Fjøsen som står her er så dårlig at vi bare bruker den til hønsehus, forteller Glenn, og ut på veien velter en kalkun og hans harem, en gjeng damer som visstnok blir sjarmert av slintrene som herren ved navn Sivert har dinglende i nebbet. Ikke utenkelig hadde skaperkraften det artig med innholdet i avskjærsbøtta den dagen i forgangenheten da kalkunen ble kreert.

HERRE MED HAREM: Bronsekalkunen Sivert er utrydningstruet, så han har det travelt med å sjefe og kurtisere. Damene hans legger egg som det virkelige sjølfolket har glede av.

HERRE MED HAREM: Bronsekalkunen Sivert er utrydningstruet, så han har det travelt med å sjefe og kurtisere. Damene hans legger egg som det virkelige sjølfolket har glede av.

– Han er en bronsekalkun. Faktisk utrydningstruet, sier Glenn, og rundt barnevognas hjul smyger en annen som har fått livet i gave. Gårdskatten Darwin trengte en god heim.

– Vi fikk ham fra Kattens SOS, forteller Anne Marte. Hun synes det er godt å være i permisjon. Fint å ha god tid til alle, Neila (9) inkludert. Skjønt hunden blir aldri fornøyd. Neila må motvillig godta at det ikke lenger er køfritt system for kos.

– Hun er litt sjalu på Heine. Hun kom jo hit først, vet du, sier Glenn med et glis. Selv hadde han ikke privilegiet å komme først til et gårdsbruk. Foreldrene jobbet i skole og barnehage, men barndomsheimen på Søvik lå nært inntil en gård der Glenn mer enn gjerne var dreng.

– Hva gjør bondeyrket fint?

– Dyr og maskiner. Og å kunne styre dagene selv.

– Kan en bonde egentlig det?

– Ja. Selvfølgelig innenfor visse rammer.

Gjeld til hinder

Som bondelagsleder kommer Glenn borti mye slikt. Rammebetingelsene må kjempes for hver eneste vår. I landbruksoppgjøret kalles det overføringer, og når en gård skal overføres fra en generasjon til neste, handler det også mye om penger. For hva er bondens største utfordring?

– Høy gjeldsbelastning, sier Glenn og legger for lyse dagen ei bekymring for at gårdene etter hvert blir så store at arvingen med odelsrett ikke har stor nok sparekonto til å overta.

– Man skal jo ha 20 prosent egenkapital. Som 25-åring har man sjelden tre millioner kroner i baklommen, sier Glenn. Selv regner han ikke med å bli gjeldfri i dette livet.

– Det er heller ikke et mål. Man investerer i en gård for at den skal være drivverdig. Uten investering har man i praksis allerede lagt ned, sier Glenn. Han både eier og leier jord, og slår cirka 450 mål. Det skal holde når nyfjøsen står ferdig. Enn så lenge kan noe av slåtta selges.

– Ikke særlig god butikk, sier Glenn, men likevel attåtnæring. I tillegg selger denne karen maskiner, og hold deg fast, sprengstoff. Veien til gårdsdrømmen gikk via landbruksskole, maskinførerskole, og 10 år i jobb som sveiser og mekaniker offshore, etter boredekkskurs i Stavanger. Dette er ikke et liv han savner.

–Men det er en grei kompetanse å ha som bonde. Ofte skal noe repareres, sier Glenn.

NYTTIG KOSEDYR: Darwin kom til gårds fra Kattens SOS i Sandnessjøen. Han er sosial, men også sky katter kan gjøre nytte i landbruket. Det spares godt på rottegifta med en slik i fjøsen.

NYTTIG KOSEDYR: Darwin kom til gårds fra Kattens SOS i Sandnessjøen. Han er sosial, men også sky katter kan gjøre nytte i landbruket. Det spares godt på rottegifta med en slik i fjøsen.

Altfor mye elg

Anne Marte ser heller ikke ut til å savne jobben akkurat nå. Heine sover i vogna.

– Jeg har arbeidet åtte år etter utdannelsen. Jeg jobber fire dager på klinikk, og kjører ute én dag i uka, forteller Anne Marte. Å kjøre ute betyr stort sett gårdsbesøk. Vi spør ikke hva slags diskusjoner paret har hatt på kammerset angående investeringer og satsing, for optimismen ligger helt utenpå dem begge. Glenn fikk imidlertid høre forskjellig fra andre da han startet.

– Noen mente at jeg aldri kom til å få det til, men nå ser de at det går bra. Noen sa også at jeg var modig, sier bonden på ytre (H)elgeland. Snart kommer heldigvis jakta. Håpet er at færrest mulig elg skal forsyne seg av rundballene til vinters.

– Elgbestanden i Alstahaug er igjen ute av kontroll. Kommunen skulle ha 60 vinterdyr, men det er over 100, sier Glenn, som egentlig kaller det «vinterfôra elg» for å illustrere problemet.

– Det er ikke uvanlig å se 11–12 storokser som beiter i lag oppå her, sier Glenn og peker bak huset. Han er medlem av jaktlaget Storelgen. Nå har det kommet klar beskjed.

– Byelgen er tilbake, og den skal vi gjerne ta ut. Elgen går ned til Sandnessjøen sentrum kun fordi det er for mange dyr. Epletrær er god mat. Samlet kvote i år er 35 dyr. Det burde vært 50. Vi må få tilleggskvoter og kanskje vinterjakt, sier Glenn, som også er styremedlem i Horva. Han skal delta i logistikken. Anne Marte og Heine stikker nok innom, men det er ikke godt å si akkurat når. For som Anne Marte sa mens Heine var våken på armen:

– Vi har jo fått ny daglig leder på gården.

Artikkeltags