Bakteppet er alvorlig. Eksporten har stupt på Høyres vakt

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Arbeiderpartiet er mer arbeiderparti enn på flere tiår. Vi har knyttet sterkere bånd til fagbevegelsen. Skjerpet arbeidslivspolitikken. Tatt et oppgjør med markedstenkningen i offentlig sektor og lederlønnsgaloppen i stat og politikk. Sagt et tydelig nei til EUs jernbanedirektiv. Skjerpet fiskeri- og landbrukspolitikken. Vi markerer et kraftfullt forsvar for velferdsstaten, for offentlig velferd - mot privatisering. Vi presenterer Arbeiderpartiets største løft i distriktspolitikken siden 1970-tallet, og framfor alt: Vi løfter ambisjonene for statlig industripolitikk.

Dette siste har falt Høyre tungt for brystet. Partiets kronprins, Henrik Asheim fra Bærum, løp raskt til VG og beskyldte Arbeiderpartiet for å gå tilbake til 1970-tallet i industripolitikken. Tre representanter for Nordland Høyre stiller opp som heiagjeng med samme budskap i nordlandsmedia før helga. De kan neppe ha fulgt med i timen.

«Det som skjer, det skjer» holder ikke som industripolitisk strategi - aller minst for et land og en landsdel med store naturressurser, på terskelen til en ny æra for klimavennlig industrireising. Da er det aktiv næringspolitikk – samspillet mellom statens muskler og det private næringslivets kreativitet – som gjelder. Det er Arbeiderpartiets linje. Det er den som gir arbeidsplasser, velferd og optimistiske lokalsamfunn over hele landet. Det er denne linjen vi nå forsterker og tydeliggjør. Det er en annen linje enn hos dagens regjering.

Asheim og Høyres nordlandstrio må gjerne skremme med 1970-tallet, men det var da Arbeiderpartiet – med motstand fra høyresiden - gjorde seg til arkitekt for suksesshistorien norsk oljepolitikk. Da vi etablerte det statlige selskapet Statoil og sikret at den nye industrien kom hele folket til gode. Det går en linje fra den gang til gladmeldingen i Sandnessjøen for kort tid siden: 40 arbeidsplasser ved Aker Solutions er reddet, takket være oljeskatteforliket som Arbeiderpartiet dro i land på Stortinget i vår. For oss er det selvsagt at den nye industrien må bygges på skuldrene av den vi har.

Nordland Høyres representanter bruker Mo industripark som bevis på at staten ikke kan skape arbeidsplasser. De bommer fullstendig. Etableringen av Mo industripark er et stjerneeksempel på at offentlige midler bidrar til livskraftig industri. 32 år etter at 10.000 mennesker i Mo i Rana gikk i demonstrasjonstog mot nedlegginga av Norsk Jernverk, er det over 100 bedrifter i industriparken. Til sammen sysselsetter de like mange som i jernverkstida – et resultat av Arbeiderpartiets moderne, industripolitiske linje.

Nordland Høyres ferske trio må gjerne snakke med stor selvtillit om Mo Industripark. For egen del syns jeg det er viktigere å snakke med dem, og lytte til dem. Arbeiderpartiets industripolitikk for det neste tiåret skal utvikles ved å lytte til industrien og til fagbevegelsen. Den nasjonalt anerkjente industrilederen Arve Ulriksens kommentarer etter at jeg la fram industripolitikken vår sist fredag var heller ikke noe å skjemmes av. Jeg tenker at utskjelling fra Høyre, men full støtte fra Ulriksen er to klare signaler på at vi er på rett kurs.

Det er nye virksomheter og industriområder som i tiårene framover skal skaffe Norge eksportinntektene vi trenger som erstatning for reduserte oljeinntekter. De skal komme fra mineraler og batterier, fra hydrogen og metall, fra fisk og skog og mye, mye mer. Basert på norsk fornybar kraft, verdensledende kompetanse, dyktige fagarbeidere, høy produktivitet og offentlige bidrag. Om nødvendig vil Arbeiderpartiet opprette nye statsselskaper innenfor hydrogen, mineraler og farmasi. Alt basert på trepartssamarbeidet mellom det offentlige, det private og fagbevegelsen, som en hel verden ser til Norge med misunnelse på.

For bakteppet er alvorlig. Eksporten har stupt på Høyres vakt. Arbeiderpartiet har programfestet et mål om 50 prosent økt fastlandseksport innen 2030. Det trengs nemlig grep. Energinasjonen Norge holder ikke på topplassen gjennom tomt prat.

De siste par årene har jeg reist land og strand rundt for å besøke industrien og lære mer om næringslivet. Og enten det er i Årdal eller Verdal, i Hammerfest eller Rana, så er både industriarbeidere og industriledere samstemt: Det trengs flere verktøy i verktøykassa. Norsk industri driver ikke med kretsmesterskap, men konkurrerer mot Europa og verden hver eneste dag.

Hvis Høyre ikke har fått med seg at andre land satser på utvikling av egen industri, kan det kanskje være en forklaring på at så lite har skjedd industripolitisk de siste sju årene. Ledelsen i både Freyr og Mo industripark, som jeg møtte før helga, jobber målbevisst for å skape det kanskje mest spennende industrielle eventyret på mange tiår: battericelleproduksjon basert på fornybar kraft. Men de forteller om et EU-system som pumper hundretalls millioner euro inn i batteriproduksjon både i Sverige og Tyskland. Skal Norge konkurrere, må vi gjøre det med nettopp Sverige og Tyskland, i stedet for Nordland Høyres fokus på Øst-Europa.

Det eneste industripolitiske «virkemiddelet» jeg kan se i nordlandstrioens innlegg, er overbevisningen om at alt løser seg bare de rikeste får lavere skatt, på bekostning av velferd i kommunene. Det har vist seg å ikke skape en eneste arbeidsplass, men Høyre insisterer, så da handler det kanskje om andre ting. Som at politikken betyr at flere av heiagjengen deres blir nullskatteytere – vi får 25.300 nye av dem når de fjerner formueskatten helt. Og at rikingene i Bærum alene vil sitte igjen med 200 millioner kroner mer enn hele Nord-Norge til sammen.

Det er ikke bare Arbeiderpartiet som mer enn på svært lenge er det partiet nordlendingene kan kjenne igjen. Det er lett å kjenne igjen høyrefolk for tiden, enten de er fra Bærum eller flytter fra Oslo til Bodø.

«Vi frykter at vi med AP skal tilbake til en tid hvor arbeidsplasser ble skapt av at nordlendingen stod med lua i hånda og spurte»


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken