Grane Arbeiderparti har satt skogvern på sakskartet gjennom flere år. Å ta vare på vår felles naturarv også gjennom vern er i de fleste tilfeller riktig. Men her som i andre saksfelt kan ting komme skjevt ut og bli direkte feil, og det opplever vi nå med skogvernsaken.

Grane Arbeiderparti har engasjert seg opp gjennom årene med konkrete tilbakemeldinger på de høringsrundene som har gått i forkant og under prosessene. Men det synes som her har lokaldemokratiet ikke blitt hensyntatt i det hele tatt. Prosessene bærer preg av skinndemokrati, hvor vernesiden, med adresse Oslo1 som sitter tett på makten vinner fram.

Dette er et vern ikke ut ifra naturfaglige hensyn, ei heller ivaretas det grønne skifte hvor skogen burde ha en sentral plass, men et politisk vern iscenesatt av særinteresser.

Det enkleste for politikere og miljøbyråkrater er å verne på statens grunn, dette særlig ut ifra kostnad og konfliktnivå, men her blir Helgeland den store taper. Helgeland har tatt sin del og vel så det av nasjonalt skogvern, nå er det nok!

«Den som leter han finner» heter det. Når vi ser på de registreringene som er gjort, så er det en klar agenda om å fylle på med det som benevnes som sårbare, truede arter i de områder som det jeg vil benevne som vernemafiaen ønsker å båndlegge med vern. Det har vist seg at lokaldemokratiet blir overkjørt, og har ingen reell innflytelse. Et annet moment er at sakskompleksene med registreringer og underlag er massive og skremmer nok de fleste høringsinstanser, herunder sentrale politikere fra å gå inn i materien.

Jeg mener at et skogbruk hvor man hogger ut hogstmoden skog, og forholder seg til Norsk PEFC Skogstandard er det beste for å bevare natur mangfoldet og miljøet. Når en hogst er gjort, og skogsvirket kjørt ut til sagbruk og industri skapes arbeidsplasser og økonomi, samt at trevirke i bygg er en vinner i co₂ regnskapet. Så må det selvsagt plantes i så raskt som mulig. På hogstflata etablerer det seg raskt nye arter som drar nytte av mer lys og nye forhold. Flere arter med gress og urter og ikke minst tyttebær og andre bærsorter kommer fram. Lauvskog kommer opp. Alt dette tiltrekker seg dyr, fugler og insekter med mere. De som ferdes gjennom en hogstflate ser at her legger skogsfugl, Røy gjerne sine egg, samt flere andre arter som trives i åpent lende. Etter 15- 20 år er det som regel på tide med å rydde plantefeltet og ta ut lauv, samt avstands regulere gran der det trengs. Da ser vi gjerne at geitrams og større bladplanter kommer opp. Dette er god elg mat, og igjen et miljø som mange arter trives i. Når så skogen vokser til og blir voksen skog, er det den perioden hvor gran eksempelvis binder mest co₂. Når årene går og skogen blir hogstmoden er lav og sopparter, samt dyr og insekt som trives best i gammelskogen igjen på plass.

Politisk vil vi fra Arbeiderpartiet selvsagt ha med skogbruk inn i klimaregnskapet. Skog som vokser tar opp co₂, og bruk av trevirke i bygg og anlegg er en miljøvinner i forhold til betong og andre bygningsmaterialer. Sats på skogbruk som en viktig del av det grønne skiftet, å verne blir i denne settingen misforstått miljøvern.

Forslaget på nye 19 områder med skogvern er umusikalsk og dårlig miljø og næringspolitikk. Nå får vi se om dagens regjering viser handlekraft og mot til å se muligheter på Helgeland, eller at lokaldemokratiet, herunder regionråd og fylke skal gå på et nytt tap...


Bjørn Ivar Lamo leder Grane Arbeiderparti