Alt det en konsert skal være

Ekstremt kult: Det er akkurat det Paul-Ronney Angel & Ane Angel er. Aldri før har sølvfargede høye hæler sett bedre ut og musikken svingt mer. Samtidig er det en gjennomgående tone fra samtlige på scenen av ydmykhet og stolthet over å få akkurat der sammen med han Arvid og co.

Ekstremt kult: Det er akkurat det Paul-Ronney Angel & Ane Angel er. Aldri før har sølvfargede høye hæler sett bedre ut og musikken svingt mer. Samtidig er det en gjennomgående tone fra samtlige på scenen av ydmykhet og stolthet over å få akkurat der sammen med han Arvid og co. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Musikken som skapes på scenen er så vakker, at det gjør vondt. Så dyktig er Arvid Martinsen med venner.

DEL

Ikke rart at det skapes gnistninger mellom scene og sal, som det er helt umulig å ikke la seg påvirke av. Konserten Nye Spor av Arvid Martinsen i Mosjøen kulturhus torsdag kveld var fylt opp med et publikum som med rette lot seg begeistre. De fikk servert musikalske talenter, fremragende prestasjoner, teknisk presisjon og vokal briljans fra scenekanten.

1 Storslagent: Ingen tvil om at de praktfulle stemmene til Hans Petter Kaggerud og Freedom Bremner går godt sammen. Spesielt med en suveren blåserrekke bak og et imponerende band på siden. 2 Vokalprestasjoner: – Jeg fant den vanskeligste vokallåten jeg kunne finne, ler Arvid og introduserer låten «Too much heaven». Mathias Indergård, Freedom Bremner og Hans Petter Kaggerud framfører den som den enkleste sak i verden. 3 Setter Spor: Far og datter hører sammen på scenen. Johanna Martinsen Brygfjeld framførte en vakker sang, skrevet av mamma, om det å våge å leve slik du selv ønsker, ikke slik alle andre vil. En tekst helt i tråd med konserten for øvrig. 4 Ekstremt kult: Det er akkurat det Paul-Ronney Angel & Ane Angel er. Aldri før har sølvfargede høye hæler sett bedre ut og musikken svingt mer. Samtidig er det en gjennomgående tone fra samtlige på scenen av ydmykhet og stolthet over å få akkurat der sammen med han Arvid og co. Tekst og FOTO: CHRISTINA GULBRANDSEN

1 Storslagent: Ingen tvil om at de praktfulle stemmene til Hans Petter Kaggerud og Freedom Bremner går godt sammen. Spesielt med en suveren blåserrekke bak og et imponerende band på siden. 2 Vokalprestasjoner: – Jeg fant den vanskeligste vokallåten jeg kunne finne, ler Arvid og introduserer låten «Too much heaven». Mathias Indergård, Freedom Bremner og Hans Petter Kaggerud framfører den som den enkleste sak i verden. 3 Setter Spor: Far og datter hører sammen på scenen. Johanna Martinsen Brygfjeld framførte en vakker sang, skrevet av mamma, om det å våge å leve slik du selv ønsker, ikke slik alle andre vil. En tekst helt i tråd med konserten for øvrig. 4 Ekstremt kult: Det er akkurat det Paul-Ronney Angel & Ane Angel er. Aldri før har sølvfargede høye hæler sett bedre ut og musikken svingt mer. Samtidig er det en gjennomgående tone fra samtlige på scenen av ydmykhet og stolthet over å få akkurat der sammen med han Arvid og co. Tekst og FOTO: CHRISTINA GULBRANDSEN

Storslagent: Ingen tvil om at de praktfulle stemmene til Hans Petter Kaggerud og Freedom Bremner går godt sammen. Spesielt med en suveren blåserrekke bak og et imponerende band på siden.

Men publikum fikk også noe som er så mye viktigere. For er det en ting Arvid Martinsen er ekspert på, så er det å omringe seg med mennesker, som uten tvil har talent, men framfor alt skaper musikk som får deg som hører på til å føle, til å verdsette og til å være til stede.

På scenen møtes venner. Venner som unner hverandre å være i spotlightens søkelys. Venner som smiler mer av hverandres prestasjon enn sin egen. Venner som med glede trer tilbake og skyver de andre fram. Det gjør at her finnes det ingen svake ledd.

Samtidig klarer de at det ikke blir en privat konsert av og for dem som står på scenen. Nei, dette er en konsert for dem som hører på. En opplevelse i medmenneskelighet. Her tar musikerne, bandet og artistene på alvor at musikk skapes og bringer folk sammen, uavhengig av bakgrunn, språk og personlighet.

Setter spor: Far og datter hører sammen på scenen. Johanna Martinsen Brygfjeld framførte en vakker sang, skrevet av mamma, om det å våge å leve slik du selv ønsker, ikke slik alle andre vil. En tekst helt i tråd med konserten for øvrig.

Arvid Martinsen var konsertens musikalske leder og konferansier, mens hans datter, Johanna Martinsen Brygfjeld, var medkonferansier. Det er personlig, men aldri for nærgående og privat. Tvert imot så gir anekdotene publikum anledning til både humring og ettertanke.

Johanna kan fortelle at den største drømmen til pappaen hennes var å bli arbeidskar, men om han kan sin musikkhistorie, så kan han ikke slå inn en spiker. De byr på selv, og publikum tar gladelig imot.

– Da jeg var liten pleide jeg å ha mareritt og jeg var så redd når jeg våknet, men så hørte jeg at pappa øvde trombone midt på natten og da visste jeg at det var trygt likevel.

Martinsen introduserer band og musikere med setninger som «han er så godt forberedt, at vi andre må strekke oss». Det er hjertegodt og varmt.

Freedom Bremner er Arvid sin «brother from another mother». Han synger duetten «Don't give up» sammen med Rohay Taalah. Det blir sterkt, som en i publikum uttalte «her holdt det ikke med et papirlommetørkle, jeg trengte et håndkle». De har begge to en stemmeprakt med spesiell klang, sårbarhet og voldsom styrke. De føler musikken og dermed gir de alt.

I salen høres det utbrudd som «helt vilt» og «for en himmelsk stemme». Applausen kommer ofte og spontant. Vi knipser med fingrene og nyter sterke duetter, vakre soloer og forrykende sceneshow. Ved teppefall var både de på scenen og publikum euforiske. Ikke rart det ønskes konserter som setter spor oftere enn én gang i året.

Eller som Bremner sa:
– Jeg har fløyet hele veien fra New York for å gjøre et show med denne mannen og hans venner.

Vokalprestasjoner: – Jeg fant den vanskeligste vokallåten jeg kunne finne, ler Arvid og introduserer låten «Too much heaven». Mathias Indergård, Freedom Bremner og Hans Petter Kaggerud framfører den som den enkleste sak i verden.

Artikkeltags