«Hva hadde dere ønsket av kirken i Nordland?» Jeg satt på Egon i Bodø og stilte spørsmålet til to hyggelige damer fra Mo som nettopp hadde fortalt at de var på vei hjem etter en ukes ferie i Spania. Begge svarte spontant: «at døran i kjerka er meir åpen ».

De hyggelige ranværingene satt ord på et ønske som nok er delt av flere. De hadde opplevd at kirkedørene var åpne når de var på ferie i Europa og hadde ønsket seg det samme her hjemme. Jeg synes de har et godt poeng.

De peker på en tematikk som kan være verdt å utforske. Mange steder i Nordland mangedobles befolkningen i sommerhalvåret. Åpne kirker i kombinert med en omviser som gir god innføring i kirkehistorie gir den lokale turistnæringen mer å markedsføre seg på. Åpne kirker i sommerhalvåret gir både bofaste og turister større tilgang til opplevelsen av å sitte i et stille kirkerom.

Mange steder er dette ikke noe nytt. Både i Alstahaug og i Lofoten har de noen steder tidvis åpne kirker, og i Pasvik i Finnmark er det en etablert praksis. Siden jeg jobber med utdanning av prester og kirkelige ansatte tenker jeg fort at en satsning på åpne kirker kanskje kan kombineres med kurs i kirkehistorie med vekt på lokal-historie.

Høyskolen VID og Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN) eller TF og MF vil nok kunne utvikle og tilby desentraliserte eller nettbaserte kurs for den som vil oppdatere seg i lokal kirkehistorie og slektshistorie om interessen er stor nok. Slike kurs kan gjerne utvikles i samarbeid mellom turistnæringen, lokale historielag, slekts forskningsgrupper og kirken.

Det å grave i røttene sine er viktig for mange av oss. For meg personlig har det å utforske slekta si fra Rana, Vega, Torghatten, og Herøy gitt en dypere forståelse for hvor jeg kommer fra og hvem jeg er. En satsing på åpne kirker og lokal kirkehistorie handler like mye om å få dypere kunnskap om hvem en er som å pugge årstall og hendelser.

Et slikt prosjekt vil selvsagt kreve både administrasjon og ressurser, men potensialet er stort og det er ikke utenkelig at en dette vil være så interessant at det kan utløse økonomisk støtte fra næringsliv og det offentlige. Når jeg har tatt opp denne tematikken lokalt tidligere mens jeg har vært prest på ulike øysamfunn på Vestlandet, opplevede jeg at enkelte har vært redd for tyveri og vandalisme. Andre har fryktet merarbeid.

Alt dette er innvendinger som må tas på alvor men som kan løses. Det siste en bør gjøre er å tre ideer ned over hode på lokale menighetsråd og ansatte. Personlig synes jeg likevel damene fra Egon i Bodø hadde et så godt poeng at saken fortjener å bli løftet frem . Visjonen til bispedømmet er «En åpen dør i tro, håp og kjærlighet» og jeg tror at flere fysiske åpne kirkedører i sommerhalvåret i kombinasjon med invitasjon til å lære som sin historie kan være et av mange viktig virkemiddel i arbeidet med å virkeliggjøre visjonen.