Førr en revy!

Ros til russen: Rødrussen 2015 har all grunn til å være stolte av årets revy. «Førr et liv» tok publikum med storm i Mosjøen kulturhus. Både skuespillere og musikere ga jernet halvannen time til ende. Her er det missekåring med Ørjan S. Rodahl, Ronja Krutådal og Julie Herringbotn. Foto: Stine Skipnes

Ros til russen: Rødrussen 2015 har all grunn til å være stolte av årets revy. «Førr et liv» tok publikum med storm i Mosjøen kulturhus. Både skuespillere og musikere ga jernet halvannen time til ende. Her er det missekåring med Ørjan S. Rodahl, Ronja Krutådal og Julie Herringbotn. Foto: Stine Skipnes

Artikkelen er over 4 år gammel

Førr et liv og førr en revy! Rødrussens kan gjerne sole seg i glansen etter kveldens latterbombe.

DEL

312 solgte billetter til premieren. Rød glød fra scenen i 90 minutter – uten pause. Og nærmest blottet for dødpunkter. Rødrussen kunne gjerne gitt lattergaranti. For her er det mye å le av: stollek og skuterslakt, anleggsarbeid i skoletida hvor elevene aller nådigst får være i klasserommet utstyrt med verneutstyr, en irriterende småunge som radbrekker

Byssan lull og driver faren til vanvidd, ei aaaaltfor ivrig parkeringsvakt med både rullatorer og barnevogner på samvittigheten (storspill av Ronja Krutådal!), og selvsagt får lærerne gjennomgå – uten at det blir navlebeskuende. Alle med et visst kjennskap til skolen vil kjenne seg igjen. Garantert. Ørjan Rodahl som kronisk «syk» (eller var det lat) skoleelev er en høydare. Revysjefen utmerker seg for øvrig i flere nummer. Limericken med «Romeo og Julie» er det utvilsomt kvalitet over, her møter vi Rodahl i samspill med Julie Herringbotn og Henriette Engan.
 

Men det er ikke enkeltprestasjoner som bærer revyen. Gjengen spiller hverandre gode og har så mye guts å by på at det er til å bli rørt av. De har tydeligvis jobbet hardt med både tekstene og utførelsen under ledelse av instruktør Brit Valla. Hun får virkelig russen til å by på seg selv, vi får til og med observere en russefødsel. Intet mindre.
 

Musikerne er hele tiden stødig i bakgrunnen, og ekstra livlig blir det når Ingrid Hellem Nygaard slipper til på klarinett. Anders Bertelsen står for kveldens underbuksehumor i form av låten «Ståkuk», ellers er det fint lite av den sorten. Musikklinja kunne gjerne fått enda mer plass, om jeg skal være pirkete så savner jeg et seriøst sangnummer.
Missekåringa er bare helt herlig, og uredd. Her får stereotypene utfolde seg i form av Miss Fustvatn, Miss Bleikvasslia, Miss Sjøsiden og selvsagt miss Mo i Rana (som frimodig foreslår Norge i Rana som ny destinasjon).
 

Filmsnuttene med spørsmål om russen på storskjerm gir variasjon. Småsøtt, krydret med litt alvor fra rikssynseren.
Det undertegnede vil huske best fra årets revy er det gode humøret. Gjengen stråler fra scenen, her er spilleglede, dans og galskap i skjønn forening. Publikum ga også uttrykk for at de likte revyen, med raus applaus og plystring fra salen. Russen ønsket dem vel hjem med varmt farvel i foajeen. Deretter var det på'n igjen med siste forestilling og nesten fullsatt sal.
 

Lykke til med revyfesten!

Men det er ikke enkeltprestasjoner som bærer revyen. Gjengen spiller hverandre gode og har så mye guts å by på at det er til å bli rørt av

Artikkeltags