Med lav arbeidsledighet, høyt sykefravær, befolkningsnedgang og en stadig eldre befolkning er mangel på arbeidskraft en stor utfordring for alle fylkets kommuner. Nylig er det også meldt lavere søkertilgang på studier innen helsefag. Det gir ikke gode utsikter for bedring for de virksomheter som er hardest rammet.

9000 mulige nøkkelpersoner?

Nordland har over tid hatt landets laveste arbeidsledighet. Ved utgangen av april nådde fylket laveste ledighet noensinne med 1,4 prosent helt ledige arbeidssøkere. Samtidig står 9 000 personer i Nordland utenfor arbeidslivet på grunn av helseutfordringer og manglende kompetanse. Disse regnes ikke inn i den ordinære ledighetsstatistikken, men kan gjennom tilrettelegging og kompetanseheving bli nøkkelpersoner for virksomhetene.

Parallelt med tidenes laveste ledighet ble det løpet av årets fire første måneder publisert 12 400 ledige stillinger i fylket. Dette er betydelig flere enn i 2021. Svært mange arbeidsgivere i fylket har nå store utfordringer med å få tak i nok og rett kvalifisert arbeidskraft. Dette kommer klart fram av de ferske resultatene fra vår bedriftsundersøkelse for 2022. Undersøkelsen viser at Nordland er det fylket i landet der virksomhetene har størst utfordringer med å rekruttere arbeidskraft.


Helse – og sosial mangler 1530 personer

Det er flere næringer som har utfordringer med rekruttering. Størst mangel på arbeidskraft er det i helse- og sosialtjenesten. Deretter følger overnatting- og serveringsvirksomhet og bygg og anlegg.

Helse- og sosialtjenesten sysselsetter nesten en av fire av alle som er i arbeid i Nordland. Dette er også næringen som de siste ti årene har rapportert om størst mangel på arbeidskraft i NAVs årlige bedriftsundersøkelse. I år mangler det blant annet 550 sykepleiere og 380 helsefagarbeidere. Total mangel i helse- og sosialtjenesten er på 1 530 personer (NAVs bedriftsundersøkelse, 2022).

I NAVs månedlige publisering av hovedtall for arbeidsmarkedet er det alltid høyt antall annonserte stillinger innen helse- og sosialtjenester, samtidig som det er få registrerte arbeidssøkere med denne yrkesbakgrunnen. I årets fire første måneder ble det publisert i snitt 351 stillinger per måned som sykepleier, mens det i samme periode har vært registrert 10 arbeidssøkende sykepleiere i NAVs systemer.

I årets bedriftsundersøkelse melder hele en av tre virksomheter innen helse- og sosial at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft, det vil si at de ikke har fått ansatt noen. Samtidig vet vi at dette er næringen som har det høyeste sykefraværet av alle næringene i fylket. Fylket som helhet har det høyeste sykefraværet i landet, og Norge har det høyeste sykefraværet i verden.


Sykefraværet koster 1,25 milliarder

Sykefraværet i denne næringen har vært økende de siste årene. For hele 2021 utgjorde det over 500.000 tapte dagsverk i Nordland. Med anslått kostnad på 2.500 kroner per tapte dagsverk, gir dette en total kostnad på 1,25 milliarder kroner tilknyttet sykefraværet i helse- og sosialtjenesten.

Inntil ganske nylig har både sykehus og kommunal helsetjeneste kunnet løse de mest alvorlige manglene ved å ansette eller leie inn arbeidskraft fra EU/EØS-land. Særlig svenske og finske, men også sykepleiere fra andre EU-land, har i en årrekke fått vaktlistene i norske institusjoner til å gå opp. Nå ser vi at det er mer krevende å få tak i medarbeidere fra nabolandene. For å bøte (kompensere) på problemet, har mange sykehjem sett muligheter i å rekruttere sykepleiere fra land utenfor EU, som har fått autorisasjon som helsefagarbeidere. Nåløyet for å få godkjenning er nå så trangt, at med faglige tilleggskrav og kostnader for den enkelte, er denne døra i realiteten lukket.

Mulige løsninger?

Spørsmålet er hvordan vi sammen kan finne løsninger i Nordland. Vi kan bidra til den viktige jobben som må gjøres av partene i den enkelte virksomhet. Det ene er å være tett på nærværsarbeid med god sykefraværsoppfølging og mål om å beholde den arbeidskraften man allerede har. Redusert sykefravær gir økt verdiskaping og mindre trykk på kollegene på jobb.

Undersøkelser viser at arbeidsgivere er godt fornøyde med sine eldre arbeidstakere (Ipsos, 2020, 2021) Samtidig vegrer arbeidsgivere seg for å innkalle personer fra 59 år til jobbintervju, på grunn av alder. Her kan en både legge til rette for at ansatte står lenger i jobb og en kan oppfordre godt voksne folk til å søke jobb og kalle dem inn til intervju.

Vi må også rette blikket mot Nordlands store arbeidskraftreserve på nesten 9 000 personer som med riktige tiltak kan bli ressurspersoner i et stramt arbeidsmarked. Vi må i større grad finne medarbeidere som har interesse og engasjement for bransjen og deretter bidra med kvalifisering og inkludering på den enkelte arbeidsplass, tilpasset arbeidsgivers behov.

Vi vil sammen med den enkelte virksomhet og aktører innen helse og utdanning bidra til at flere blir inkludert i arbeidsmarkedet. På den måten løser vi en del av de alvorlige rekrutteringsutfordringene vi står ovenfor.

Av: Cathrine Stavnes, direktør NAV Nordland