Alstahaug kommune og Helgelandssykehuset

Av
DEL

LeserbrevFormålet med denne artikkelen er å gi uttrykk for noen refleksjoner etter det avholdte dialogmøtet i Korgen mellom Helgelandssykehuset (HSYK) og de tre vertskapskommunene Alstahaug, Vefsn og Rana.

På sosiale media og i lokalpressen har økonomien i Alstahaug kommune vært omtalt en rekke ganger. Spørsmålet har også vært reist i sosiale media om den dårlige økonomien i kommunen kan ha noen konsekvenser for den rollen helseminister Høie har besluttet å tillegge Alstahaug som vertskommune for det såkalte hovedsykehuset på Helgeland.

I Helgelands Blad for onsdag/torsdag i forrige uke (15/16 juni) er det en lederartikkel der den økonomiske situasjonen i kommunen er utførlig kommentert. Lederartikkelen er usedvanlig sterk kost.

Ifølge lederartikkelen gikk kommunen for første gang på 10 år med et underskudd (13,3 mill kroner). De samlede driftskostnader endte 42,8 mill kr over det vedtatte budsjett for det året. Lønningene endte 16 mill kroner over budsjett. Verstingen i administrasjonen er kona til rådmannen, som er kommuneoverlege, med et overforbruk på 16,4 mill kroner. Det er hun som er frikjøpt 50% for å passe på adm direktør og hennes administrasjon i HSYK, samt Rana kommune når det gjelder konseptfasen for Helgelandssykehuset.

Revisor for Alstahaug kommune har etterlyst dokumentasjon på reiseregninger, udokumenterte timelister, og feil på lønningene. Dette er en meget alvorlig situasjon med så vidt store avvik at kommunens revisor har tatt opp i et såkalt nummerert brev. Det er en vanlig framgangsmåte med nummererte brev når revisor mener at det er forhold som absolutt må rettes opp. Ifølge Helgelands Blad er brevet fra revisor ikke å oppdrive i kommunens postjournal, men avisen gir uttrykk for å inneha en kopi. Det kan neppe bety noe annet enn at noen som har adgang til det må ha fjernet brevet fra postjournalen for å hindre innsyn.

I tillegg til dette forekommer det regnskapsfeil i investeringsregnskapet som fører til økt kommunal gjeld på 21,2 mill kroner. Avisen mener at "de folkevalgte fra Rødt og SP som ble så store at de kan styre kommunen som de vil, har ikke løftet en finger for å gjøre noe med de grunnleggende styringsvanskelighetene, ei heller gi tydeligere signaler om pengebruken". Jeg går ut fra at det mht størrelsen refereres til resultatet av siste kommunevalg som førte til at SP fikk ordføreren og Rødt varaordføreren.

Videre skriver avisen at "kommunen fort kan miste styringen og må overgi seg til Fylkesmannen. Gapestokken kalles Robek-lista". Unektelig kraftig kost fra avisen som forøvrig har ytret seg kritisk kommuneledelsen om hvordan det ageres fra kommunens side når det gjelder sykehussaken og oppfølgingen av den saken etter at statsråd Høie fattet sin beslutning om framtidig sykehusstruktur på Helgeland.

Til det påtenkte nye sykehuset i Sandnessjøen eller et eller annet sted på den såkalte aksen som ingen i dag vet eksakt hvor er, skal det rekrutteres mye akademisk arbeidskraft. Sannsynligvis skal også en rekke stillinger som i dag er i Mosjøen, flyttes til dette nye sykehuset. Det blir ikke lett å rekruttere arbeidskraft til en kommune som er så blakk at det må lånes penger til lønninger. Denne økonomiske situasjonen i kommunen vil sette effektive begrensninger på hva kommunen kan engasjere seg i med å bygge ut den kommunale infrastrukturen og tjenestetilbudet som er nødvendig. Jeg har rekruttert akademisk arbeidskraft til Rana i nesten 30 år og vet av erfaring at for å rekruttere slik arbeidskraft til en kommune over en viss størrelse og som er veldrevet med gode tilbud også for framtiden er mye enklere enn når det motsatte er tilfelle. Da er det en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse at det må være rimelig god orden i den kommunale økonomien. Hvis kommunen ikke har orden i sin økonomi med en økende svikt i de kommunale tjenestene, er rekruttering som nevnt faktisk ikke mulig. Heller ikke det å rekruttere til et lite sted med begrensede sentrumsfunksjoner er ikke en kurant oppgave. Dertil kommer også de begrensede muligheter for å skaffe jobb til begge ektefeller i en familie når det aktuelle stedet er lite og derfor har begrensede jobbmuligheter. Enda verre blir det å utøve en rekrutteringsfunksjon når man ikke vet hvor man skal rekruttere til. Nettopp dette med rekruttering var et av flere kjernepunkter i ressursgruppa sin rapport i fjor og som førte til en helt annen konklusjon enn den i Helse Nord og hos helseminister Høie, men som dessverre ble lagt bort etter at et flertall i styret for HSYK kuppet styrebehandlingen ved å legge til side all faglighet etter et benkeforslag om det stikk motsatte av alle faglige utredninger.

Rådmannen er selvfølgelig ansvarlig overfor politikerne for at administrasjonen ikke bruker flere penger enn det som er bevilget. Det er den samme rådmann som på det nylig avholdte dialogmøtet i Korgen advarte adm direktør for HSYK på det sterkeste mot å kjøpe den gamle sykehjemmet på Selfors for 5 mill kroner. «Hvis en av sykehuslokasjonene blir pimpet opp, vil det skape problemer» uttaler rådmannen til Helgelands Blad uten å gå nærmere inn på hva hans utsagn egentlig måtte bety i klartekst. Og ordfører Talseth fulgte opp med ytterligere tvetydigheter, nemlig «er spørsmålet om å kjøpe fem tusen kvadratmeter fra Rana kommune en del av det man skal se på i konseptfasen» hadde han angivelig spurt styrelederen om. «Vi forutsetter at dette er noe styret er oppdatert på» sier ordføreren til Helgelands Blad – hva nå disse utsagnene egentlig måtte bety. Hvis man hadde giddet å sette seg inn i saken og skaffet seg en smule dybdekompetanse, ville man raskt ha funnet ut at dette ikke er noen styresak fordi det ligger innenfor direktørens fullmakter. Disse fullmaktene gjelder uavhengig av hva en ordfører og en rådmann måtte mene. Men slik blir det ofte når man møter uforberedt og med mekanisk innøvde utsagn. At det heller ikke en del av konseptfasen slik den ser ut til å være definert så langt er også helt åpenbart. Men når kjøpet er gjennomført, vil det være helt naturlig at også det blir en del av konseptfasen.

Sakens kjerne er kort fortalt følgende: HSYK leier i dag lokaler utenom sykehusets lokaler og betaler ca fem mill kroner i årlig husleie. Prisen på fem mill kroner for å kjøpe sykehjemmet er et tilbud fra Rana kommune. Hvis sykehjemmet kjøpes i år (2020), vil HSYK spare den årlige husleia og besparelsen er ganske betydelig. Fram til 2027 vil HSYK ha spart 35 mill kroner hvis det brukes 5 mill kroner i år på å kjøpe sykehjemmet. Kjøpet er i seg selv så lønnsomt ut fra helt vanlige bedriftsøkonomiske kriterier at det ikke har noen hensikt å regne mer på det. Det jeg lurer på er hvordan man regner på lønnsomhet i Alstahaug kommune om man i det hele tatt gjør det. I lys av de økonomiske resultater som er redegjort for ovenfor og slik det angivelig ligger an så langt med de økonomiske resultater i kommunen for 2020, er spørsmålet høyst betimelig. Hunden ligger imidlertid begravet et helt annet sted. Det skal jeg komme tilbake til i en egen kommentar på et senere tidspunkt.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags