[Nettavisen] Statens utgifter til CO2-kompensasjon til kraftkrevende industri, altså virksomheter som Elkem, Norsk Hydro og Alcoa, er anslått å komme opp i 100 milliarder kroner i løpet de neste sju årene.

Hensikten er å hindre såkalt karbonlekkasje - det betyr at industri som bruker mye strøm, flagger ut til land uten de samme utslippskostnadene. Allerede nå i 2023 koster ordningen 4,7 milliarder kroner.

Selskapene som mottar subsidiene, tjener godt. Det er tre industrigiganter som stikker av med brorparten av midlene.

De norske virksomhetene til Norsk Hydro, kinesisk-eide Elkem og amerikansk-eide Alcoa fikk til sammen 2,5 av totalt 2,8 milliarder kroner som ble delt ut i 2021. De hadde et samlet overskudd på 9,4 milliarder kroner samme år.

– Tilsvarer skattekutt på 2 prosent

Det er bred politisk enighet om ordningen, men fra faglig hold møter den motstand. Skatteutvalget, som leverte sin utredning med en rekke forslag til skatteendringer før jul, går inn for å avvikle CO2-kompensasjon.

– Ordningen er svært kostbar, sier Skatteutvalgets leder Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Skatteutvalget har regnet seg fram til at CO2-kompensasjonen vil gi en årlig kostnad på i snitt 12,3 milliarder kroner.

– Det tilsvarer en redusert skatt på arbeids - og næringsinntekt for alle i Norge på 0,7 prosentpoeng. I rene penger betyr det at skatteregningen ville blitt redusert med to prosent. Det er en veldig høy kostnad for å beskytte noen arbeidsplasser som er veldig kapital- og energikrevende, i bedrifter som har fått unntak fra prinsippet om at forurenser skal betale, sier Torvik.

Skatteutvalget gikk enstemmig inn for å avvikle ordningen. Ragnar Torvik har denne kommentaren til støttemottakernes milliard-overskudd:

– Det er bra at næringslivet går med overskudd. Men når deler av overskuddet er basert på at man ikke skal betale for forurensing, er dette dårlige nyheter. Det blir samfunnsøkonomisk feil, for dette er et viktig prinsipp i årene framover, sier Torvik.

– For mye insentiv til å forurense

I sin utredning skriver Skatteutvalget at det er tvilsomt at ordningen hindrer karbonlekkasje.

Det begrunnes blant annet med at mange andre faktorer påvirker lokalisering, som tilgang på naturressurser og kompetanse, transport- og transaksjonskostnader, priser på innsatsfaktorer, etterspørsel, lover, regler og politisk stabilitet.

Utvalget påpeker også at flere konkurrenter har andre anlegg i Europa som også er omfattet av kvotesystemet, og at mange andre land ikke har en tilsvarende kompensasjonsordning.

– Hydro, Elkem og Alcoa argumenter alle med at CO2-kompensasjon gjør det mulig for dem å beholde virksomhetene i Norge, videreutvikle dem og investere i «grønn innovasjon» selv om kraftkostnadene øker kraftig. Er ikke det et godt argument for å beholde ordningen?

– Grønn innovasjon blir mer lønnsomt jo dyrere det er å forurense. Det er ikke en effektiv måte å stimulere til grønn innovasjon på å bruke store offentlige midler til å støtte opp om teknologi som gir for lite insentiv til å spare på kraft, og for mye insentiv til å forurense.

- Virker ikke etter hensikten

Statistisk Sentralbyrå (SSB) er også kritisk til CO2-støtten. Den blir kostbar for staten, som bruker langt mer på dette enn EU-direktivet tilsier, påpeker SSB i et høringssvar til revideringen av ordningen.

Ifølge direktivet skal ikke EUs medlemsland bruke mer enn 25 prosent av auksjonsinntektene fra kvotesalg til en CO2-kompensasjon.

– Kompensasjonsordningen gjelder for alle EU-land, men beløpet som utbetales i Norge er svært høyt, sammenlignet med andre land, sier forskningsleder Cathrine Hagem ved avdeling for Miljø- ressurs- og innovasjonsøkonomi i SSB.

SSB anslår at statens utgifter til CO2-kompensasjonsordningen i neste periode vil overskride auksjonsinntektene med rundt 170 prosent.

– Ordningen er uheldig fordi den ikke stimulerer til energieffektivisering og stimulerer til mer energiintensiv produksjon. Jo mer du produserer eller jo mer elektrisitet du bruker, desto mer kompensasjon får du. Det svekker insentivene til energisparing og energieffektiv produksjon, sier Hagem.

– Bedriftene som mottar støtten hevder at kompensasjon nettopp gjør det mulig å investere i grønnere produksjon?

–Hvis det er ønskelig å støtte grønn investering kan det gjøres mer effektivt enn gjennom CO2-kompensasjonen, sier Hagem.

– Da blir fremtiden usikker

Elkem er et av de tre selskapene som stikker av med brorparten av CO2-kompensasjonen. Den er helt nødvendig, argumenterer kommunikasjonsdirektør Fredrik Norman.

Han understreker at 2021/2022 har vært rekordår, og at ikke alle år er like innbringende i en «syklisk» bransje. Hvordan støtten virker bør derfor vurderes over flere år, mener Norman, som er fornøyd med at regjeringen er tydelig på at ordningen skal videreføres:

– Det avgjørende for Elkems investeringer i eksisterende og ny grønn industri i Norge er at de er konkurransedyktige mot de tilsvarende investeringene vi kan gjøre i andre land og i andre verdensdeler.

Elkem konkurrerer globalt med utgangspunkt i Norge, påpeker Norman:

– Det er økende global konkurranse for å tiltrekke seg verdikjeder for kritiske råmaterialer til det grønne skiftet, inkludert mineraler og metaller. Kina er dominerende på de fleste områder, mens USA har kommet kraftig på banen med støtteordninger gjennom president Bidens «Inflation reduction act».

EU og Europa er under økende press for å kunne ha konkurransedyktige rammevilkår for grønn industri, samtidig som kraftprisene øker som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Derfor er CO2-kompensasjonsordningen er en viktig klimabegrunnet refusjonsordning, argumenterer Elkem-direktøren.

Han hevder også at norske myndigheter praktiserer CO2-kompensasjonsordningen på en strengere måte enn andre europeiske land.

– Det gir våre konkurrenter i disse landene en urettferdig fordel. Derfor mener vi at norske myndigheter tvert imot bør se på hvordan Norge kan sikre minst like aktiv bruk av ordningen som andre land i Europa.

– Vi er under press

– Hadde Elkems norske virksomheter vært nødt til å flagge ut hvis det ikke fantes en CO2-kompensasjon?

– Konkurransekraften til norsk industri er allerede satt under press som følge av økt prissmitte norsk vannkraft får fra Europa. Det bidrar til unødvendige kostnadsøkninger og usikkerhet for fremtiden. Uten denne ordningen er det ingen tvil om at det vil være vanskeligere å forsvare investeringer i Norge sammenliknet med andre land.

Til tross for at norsk industri bruker ren fornybar kraft, settes kraftprisen nå i økende grad av gass- og kullkraftprodusenter på kontinentet, inkludert høy pris på CO2-kvoter, påpeker Norman. CO2-kompensasjonen bidrar til å redusere kostnadene. Nyutvikling i Norge forutsetter at rammevilkårene er konkurransedyktige og forutsigbare, understreker Norman.

– Så vel SSB-forskere som Skatteutvalget mener ordningen ikke fungerer etter hensikten og foreslår at den avvikles. Hva er deres kommentar til det?

– Det er tverrpolitisk enighet i Norge om å videreføre CO2-kompensasjonsordningen. Det er vi glade for. Dette er en viktig del av rammevilkårene som sikrer konkurranseevnen til norsk industri.

– Måtte stenge aluminiumsverk

De norske virksomhetene i Norsk Hydro mottok totalt 1,7 milliarder kroner i CO2-kompensasjon i 2021. Tross et samlet overskudd i de samme bedriftene på 4,5 milliarder kroner trengs disse subsidiene for å kunne investere, modernisere og utvikle industrien, mener informasjonsdirektør Halvor Molland:

– Et eksempel er teknologipiloten på Karmøy, med investeringer på over 4 milliarder kroner og at vi nå investerer i resirkulering av aluminium. Vi investerer også i forskning og utvikling av ny elektrolyseteknologi uten CO2-utslipp og CCS-teknologi for aluminiumproduksjon, sier Molland.

Ifølge Molland har de indirekte CO2-kostnadene for kraftintensiv industri gjort at rundt halvparten av Europas kapasitet for aluminiumproduksjonen er stengt ned det siste året.

– Hydro stengte i september 2022 det deleide verket Slovalco i Slovakia. Den direkte årsaken var høye strømpriser og manglende CO2-kompensasjon i Slovakia, som har gjort at Slovalco ikke har hatt mulighet til å inngå langsiktige kraftkontrakter. Den eksisterende kraftkontrakten var i ferd med å utløpe, og med dagens kraftpriser var det ikke grunnlag for å drive verket videre, sier Molland.

– Viktig også i overskuddsår

Amerikansk-eide Alcoa, som driver smelteverk i Mosjøen og på Lista, gikk med et overskudd på 2,5 milliarder kroner i 2021, og mottok 434 millioner kroner i CO2-kompensasjon samme år.

Tross dette er selskapet avhengig av CO2-kompensasjon for å konkurrere i det internasjonale markedet, hevder energisjef Ole Løfsnæs:

– CO2-kompensasjon er en ordning som delvis demper virkningen av en stor konkurranseulempe og som gir oss en viss forutsigbarhet når CO2-prisen tar av. Derfor er den viktig, selv i år vi går med overskudd. Alcoas driftsresultater varierer fra år til år, det er tross alt et syklisk marked vi holder til i. De påvirkes av en rekke faktorer. Strøm er en svært viktig sådan, men ting som aluminiumspriser og råvarekostnader har også mye å si. Alcoa-konsernet gikk til opplysning med underskudd i 2022, delvis på grunn av høye strømpriser.

Alcoa har aluminiumsverk i flere land, de fleste utenfor Europa, og disse landene har ikke CO2-prispåslag i strømprisen, påpeker Løfsnæs:

– Det taler i de norske verkenes disfavør, spesielt når vi har relativt anstrengende år, sier energisjefen.