Min adresse er ikke Oslo1, som leder i Grane arbeiderparti antyder at skogvernsiden holder til, men jeg ønsker likevel vern av skogene på Helgeland varmt velkommen.

For skogvern funker og er særdeles viktig for å ivareta både artsmangfold, skogene i seg selv og folkehelsen. Her på Helgeland har vi noen helt spesielle skoger med blant annet boreal regnskog og kalkgranskog som vi har ett stort ansvar i å ta vare på. Og vi må faktisk verne skogen der den fremdeles er, vi kan ikke flytte den til Oslo1.

Med tanke på at Norges skogareal allerede er i smuler, der 3/4 del av skogene er flatehogd og erstattet med granplantasjer, er det særdeles viktig å få verna de siste restene av naturskog som vi har igjen. Snaue 3 % av skogen i Norge kvalifiserer til gammelskog, dvs skog over 160 år.

Det er på disse smulene at 84 % av de trua skoglevende artene nå må klare seg, fordi de er helt avhengig av gammel naturskog, med variert død ved og med skikkelig gamle trær.

De 19 skogområdene som foreslås vernet er spesielt viktige for både trua arter og naturtyper. Totalt er det registrert seks ulike rødlistede naturtyper innenfor verneforslaget og 90 truede og nær truede arter.

En antydning om at «den som leter han finner» er ett hån mot de artene som er avhengig av disse skogene, men også mot de mennesker som jobber med og som oppriktig bryr seg om naturen i sin helhet. En av artene som finnes i skogene som nå ønskes vernet er oresinoberlav. Den er ikke funnet noe annet sted i Europa enn i Trøndelag og her i Nordland og er en art Norge har ett spesielt ansvar for å ta vare på. I tillegg finner vi svært trua arter som feks taigabendellav som er avhengig av 200 år gamle trær. Så gamle blir aldri trær i en granplantasje. Jeg utfordrer leder i Grane arbeiderparti til «å lete å se hva han finner» av trua arter i granplantasjene som beplantes etter flatehogst.

De boreale skoger, som skogene her nord er en del av, er ett fantastisk økosystem. Gjennom tusener av år har trær og deres forfedre bundet karbon fra luften og ned i bakken. Så mye som 80 % av karbonet er lagret i bakken. Dette karbonlageret burde være en ressurs i vårt arbeide mot klimakrisen, men istedenfor flatehogges store deler av de boreale skoger, og dermed lekker karbonlageret. Det er i disse skogene, der skogene aldri har vært flatehogd at vi finner de største karbonlagrene, det er her vi finner størst mangfold og altså også her vi finner flest trua arter. Så ja, jeg ønsker mer vern her på Helgeland så utrolig varmt velkommen. Både for klima, for naturen og artenes egenverdi, men også for at fremtidige generasjoner skal få oppleve gleden over ekte naturskog.

Janne Helen Lorentzsen, Birdlife Nesna og omegn, Naturvernforbundet Ytre Helgeland