Nye utstillinger om kampen om Norge

(Arkivbilde fra en del av samlingen til Rolf Gunnar Ånes)

(Arkivbilde fra en del av samlingen til Rolf Gunnar Ånes)

Artikkelen er over 5 år gammel

Fra loft og gjemmer hentes ukjente skatter fram. Forsvarsmuseet gjør seg klar til å markere at det er 75 år siden Tyskland invaderte Norge.

DEL

9. april skal forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) åpne spesialutstillingen «62 dager – kampen om Norge» på Forsvarsmuseet på Akershus festning.
Det er bare noen dager igjen, og prosjektleder og historiker Mads Berg fyker rundt og ordner opp mellom de buede veggene av mørkegrå stålplater som er satt opp i utstillingslokalene. Det er som å komme inn i en kjempesvær ubåt.
– Vi vil skape assosiasjoner til noe truende og kaotisk, slik våren 1940 ble opplevd, sier Berg til NTB.
Vi er de eneste som har fått en snikkikk på utstillingen.

Glemte hatten

I rommene bak montrene står tyske militære kjøretøyer fra krigen fortsatt innpakket i plast. Men paradehatten og epålettene til den tyske marineattacheen for Skandinavia, Richard Schreiber, har allerede kommet på plass.
– Dette er en morsom historie. Schreiber var i Oslo på Hotel Continental da invasjonen skulle finne sted 9. april. Men det var jo en betydelig nervøsitet for hvordan det skulle gå. Og ting gikk jo ikke helt etter planen, sier Berg.
Da det tyske krigsskipet Blücher ble senket av kanonene på Oscarsborg på morgenkvisten, stakk Schreiber rett og slett av. Men kassen med hatten og epålettene ble stående igjen på hotellrommet. Nå skal det vises fram – for første gang. Senkingen av Blücher forsinket invasjonen av Oslo og ga regjeringen og Stortinget tid til å komme seg ut av byen.
Enda mer unikt stoff blir det 8. mai, når utstillingen «Krigskorset – Norges høyeste utmerkelse» åpnes i anledning 75-årsmarkeringen. Begge utstillingene erstatter den forrige 1940-utstillingen fra 1980 og blir stående permanent.

– Guffent

En kanon fra 1901 som ble brukt i fire trefninger i slaget om Narvik, og granater lik dem som senket Blücher, står oppstilt langs stålveggene, som skal dekkes av plakater og fotografier. Blant dem er en offentlig mobiliseringsinnkallelse fra 9. april 1940 der kommandoen «Alle mitraljøsemannskaper må møte!» er påført med rødblyant.
– Dette skal bli en totalopplevelse, sier Berg. Sammen med kollega Gjermund Fjeld har han plukket ut våpnene som skal vises fram fra Forsvarsmuseets rikholdige og strengt bevoktede våpensamling, som inneholder våpen fra 1500-tallet og fram til i dag.
I verkstedet på loftet gjøres både tyske og norske uniformer klare til utstillingen. Her henger blant annet en blodig fallskjermhoppdress og uniformen til general Otto Ruge, som ledet de norske styrkene etter invasjonen, med en historisk flekk på ridebuksene.
Også musikkinstrumenter lik dem tyskerne brukte da de marsjerte gjennom Oslos gater 10. april, får en egen monter.
– Dette er en del av den propagandaen vi så å si ble bombet med i fem år. Det må ha vært ganske guffent, sier Berg.

Gråtevegg

I loftsetasjen ligger også biblioteket med sin store samling historisk krigslitteratur. En av reolene, der over 400 blåinnbundne loggbøker fra de norske flygerne som deltok i krigen, står oppmarsjert, kalles gråteveggen.
– Å komme hit og se dette kan sette i gang sterke følelser. Dette var jo unge menn, og loggbøkene viser det aller siste de skrev i livet, forteller bibliotekar Mette Guderud. 288 av de 650 unge mennene i flytjeneste mistet livet under krigen.
En av dem var Halldor Espelid, storebroren til TV-kokk Ingrid Espelid Hovig. Hans siste logg fra 23. august 1940 kan beskues på utstillingen. Den dagen ble hans Spitfire skutt ned over Tyskland. (©NTB)

Artikkeltags